Reisebrev fra Buenos Aires

buenosaires

Etter seks uker i Argentina sitter jeg nå i Oslo og ønsker meg tilbake. Lignende by tror jeg man skal lete lenge etter, og alle jeg kjenner som har vært der får stjerner i øynene når man nevner Buenos Aires - tangoens og biffens hovedstad, byen som virkelig aldri sover, der alt kan fås levert på døra og der man alltid har noe mer å oppleve. Kulturstudier tilbyr studier i Spansk og Latinamerikansk Litteratur og Corporate Social Responsibility (fra høsten 2010) i Buenos Aires. Mer informasjon www.kulturstudier.no.



For min del gikk de to første ukene knirkefritt og jeg fikk inntrykk av at Argentina kunne vært et land som lå et sted mellom Spania og Italia. Selv om vi ofte hørte om turister som var blitt frastjålet lommebøker, jakker, vesker eller tangosko, var det vanskelig å forestille seg Buenos Aires som noe annet enn et godt, godt sted å være. Men en kveld jeg satt sammen med en lokal kollega på en biffrestaurant i Palermo Soho ble jeg allikevel introdusert til litt av den realiteten mange porteños (som folk fra Buenos Aires kalles) faktisk lever med.  

Millionbyen Buenos Aires

Buenos Aires er delt opp i ”Capital” som er den indre bykjernen og ”Provincia” som er de mindre urbane områdene rundt. I Capital bor det litt over 3 millioner mennesker, og inkluderer vi Provincia er innbyggertallet oppe i 12 millioner, nesten tre ganger så mye som Norge. Den største slummen heter Matanza og ligger en halvtime fra sentrum. Området huser halvannen million mennesker, høy arbeidsledighet og en usikker fremtid for mange.  
 
I Matanza har ungdom lettere tilgang på paco enn skolegang. Paco er den kjipeste, dårligste delen av kokain, og det koster en peso per brukerdose. Det er mindre enn en Bugg koster i Norge, men effekten er mildt sagt en annen. Dessverre er brukergruppen den samme, og det er trist når 13-14 åringer løper rundt i en psykotisk rus. I slike situasjoner er det godt å vite at noen jobber for en bedre hverdag, og det var en fornøyelse å besøke det sosiale prosjekt Juanita sammen med Kulturstudiers CSR-studenter. Juanita tilbyr ulike workshops og opplæring til lokalbefolkningen, og gir dem dermed en sjanse til å få en mening med tilværelsen. I tillegg til et bakeri finner du et mikrokredittkontor, rettshjelp, systue, barnehage, datarom og et trykkeri innenfor Juanitas fire vegger.  
 

La Boca i Buenos Aires

buenosaires labombanera

20 kilometer fra Matanza, og bare noen kvartaler fra Buenos Aires sentrum ligger et annet belastet område, La Boca. Lonely Planet guiden har markert deler av kartet som ”unsafe for tourists,” men når du står blant 55 000 ivrige fotballfans når Boca Juniors scorer mot sin erkerival kan du ikke føle deg mer som en av gjengen. Lokaloppgjør i Buenos Aires overgår cupfinalen her hjemme, og det er ingen ting som er bedre å bruke en søndag ettermiddag på.  
 
Så, til tross for fattigdommen, tenåringsmødrene, hundebæsjen som folk ikke gidder å plukke opp, bråket om natten, falske penger og billetter, er Buenos Aires en helt utrolig by, og jeg hadde absolutt ikke noe lyst til å reise derfra. Du finner store avenyer, brede gater med trær som er hundrevis av år gamle, og det er en million ting å se på. En kveld dro jeg på joggetur med kollegaen min og vi løp forbi prektige ambassader, hus til millioner av dollar, svære shoppingsentre, Ralph Lauren, Ferrari, Maserati. Det er dette området som kalles Buenos Aires Paris, og det er vanskelig å ikke la seg fascinere av hoteller med gylne inngangspartier, svære St. Bernardshunder som garantert får mer variert mat enn en gjennomsnitts slumboer, restauranter med kritthvite kniplingsduker og vin i tusenkronersklassen.  
 
Jeg nøt den halvannen timen vi var ute og løp, mens nattemørket sakte senket seg over byen og viste de ulike bydelene seg i all sin lysende prakt. Idet vi rundet et hjørne kom det plutselig en søt eim mot oss. Blomsterhekken på gatehjørnet hadde trosset Santa Rosastormen og begynt å blomstre, og det luktet vår lang vei. Kollegaen min stoppet opp halvveis i et sprang og ble helt stille. Duftet inn det søte lukten og et digert smil bredte seg i ansiktet hans.  
 
"Det er dette som er Buenos Aires," sa han og gliste bredt, "Det er dette som er Buenos Aires."
 
- Maria Philippa Rossi

Dette reisebrevet er skrevet av Maria Philippa Rossi hos www.kulturstudier.no
Fotograf: Maria Philippa Rossi