Forsidebilde SurfersBeach

I fotsporene til Jan Palach

praha jan palach gravplass

1968 gir oss som er litt opp i årene umiddelbare assosiasjoner til "sekstiåtterne", en betegnelse på den radikale generasjon av studenter i 1968 og de påfølgende årene.

Ikke så rart i det hele tatt, med tanke på det som skjedde på den verdenspolitiske scenen i 1968. Martin Luther King og Robert F. Kennedy ble drept i USA, det var opptøyer i Paris og verden så en bølge av studentdemonstrasjoner som blant annet endte i Tlatelolcomassakren i Mexico.  

Vi skal imidlertid i dette litt underlige reisebrevet konsentrere oss om «Prahavåren» i Tsjekkoslovakia. Vi tar deg med til den gangen stridsvognene fra Sovjetunionen rullet tungt inn over brosteinsgatene i Praha. Der og da ble det demokratiske håpet knust for det tsjekkoslovakiske folket.

Men et opprør lever lenger enn et midlertidig tap, og med årene ble endelig landet fritt fra kommunismens åk, men det er en annen historie. Denne historien handler om Jan Palach. Bli med oss i fotsporene hans og opplev Tsjekkia og Praha sammen med en sann samtidshelt.

Tidsepoken rundt 1968 har blitt filmatisert opp og i mente, og for den saks skyld skildret i utallige romaner og prosabøker, nå sist i en HBO-TV-serie kalt Burning Bush. Der, som i vår historie, er den sentrale personen Jan Poalach. Vi har vandret i fotsporene hans i det moderne, vakre og turistvennlige Praha. Du må bare bli med oss på turen, for dette er en tur du selv kan gjennomføre og ha glede av.

Hvem var Jan palach

praha jan palack gravplass2

Jan Palach ble født i løvens tegn, og selv om han kanskje ikke brølte (bokstavelig altså) høyt, ble hans handling, som vi tolker som et metafysiske brøl, hørt over hele verden og med en varighet over flere generasjoner.

Jan Palach ble snaut 20 år gammel. Han studerte historie og politisk økonomi ved Karlsuniversitet i Praha, (på tsjekkisk: Univerzita Karlova). Hans død var selvforskyld, men slett ikke uten mening. Den 19. januar 1969 tente han på seg selv, og døde av brannskadene. Dette ble gjort i protest mot Sovjetunionens (i dag Russland) invasjon av Tsjekkolovakia, (Praha ligger i dag i Tsjekkia).

På vei til Olšany Cemetery i Praha

Olšany Cemetery er en gammel gravplass, og for for ordens skyld den største i Praha. Olšany Cemetery ble laget som følge av et pestubrudd i Praha i 1680. Og nettopp Pesten forklarer dens beliggenhet, et godt stykke østenfor sentrum av Praha. De herskende eliter ville naturlig nok ikke ha noen gravplass nær sentrum av byen.

Olšany Cemetery er vårt første (og viktigste) mål for turen. Det er nemlig her Jan Palach er begravet. Vi ville bruke bena for å bli kjent, og plukket ut noen spennende stopp på veien. Selve reiseruten ble bestemt på fantastiske Cafe Imperale. Cafe imperale er en svært elegant restaurant som får Theatercafeen i Oslo til å virke som en kjedelig Kaffebrenneri-variant. Cafe Imperale ligger i gaten med det svært «enkle» navnet Na Poříčí, men ikke fortvil, det er like ved Gamlebyen i Praha og lett å finne. Dessuten er det et ypperlig utgangspunkt når du skal østover og utforske den "nye" og spennende bydelen Karlin som byr på særdeles gode spisesteder og utesteder. 

For kjendisdiggere kan vi fortelle at Café Imperal er under ledelse og eierskap av Tsjekkias svar på Gordon Ramsay, nemlig TV-kokken Zdeněk Pohlreich. Stedet er berømt for sine Egg Benedict. Du kan lese mer om fantastiske Café Imperal i vår reiseguide om Praha. Et flott sted er det virkelig, (ja, det mener vi seriøst) og virkelig verdt å besøke. 

Når du først besøker Café Imperale, så vit at du også er like ved bydelen Karlín. Bydelen ligger inneklemt mellom elven Vitava og jernbanen som bringer togene til Prahas andre store jernbanestasjon, Wilsonova, øst i Praha. 

Karlin har på mange måter blitt det TriBeCa ble for New York city. Eller for å gjøre det litt mer lokalt; det Grünerløkka ble for Oslo. Det betyr "hippe utesteder, og ikke minst en rekke svært gode spisesteder. En restuaurant utmerker seg spesielt, og bord for kvelden hadde vi allerede bestilt. Stedets navn: xxxx (blir avslørt senere).

Nasjonalmonumentet på Vitkov

 praha jan zizka

Når lunsjen var unnagjort, og sett med norske øyne så ble vi presentert en regning som i våre øyne var meget rimelig, (stedet og servicen tatt i betraktning), så tok vi turen videre østover. Første stopp; Národní památník na Vítkově, eller litt enklere forklart, Det nasjonale minnesmerket i Vitkov-parken.

Grenseovergangen mellom vest og øst, kan vi forklare med hjelp av hovedveien Wilsonova. Når du har krysset den veien, så er du øst i Praha. Fra Café Imperale til Minnesmerket i Vitkov-parken er det snaue to kilometer å gå. På nordsiden av parken har du den nevnte bydelen Karlin. Greit å vite, siden du anbefales å ta turen hit senere på kvelden.

Monumentet, eller bygningen med tilhørende statue som kanskje er den mest passende beskrivelsen, er en av de viktigste konstruksjonene i Praha. Her finner du en seremonihall og et utstillingslokale, samt en hestestatue.

Interessant nok er statuen du ser av Jan Žižka til hest verdens tredje største bronsjestatue. Bare det er jo verdt en spasertur og et fotografi - eller hva?

Jan Žižka var en Tsjekkisk general, men også en radikal tenker (på mange måter litt som Jan Pollack) og av mange regnet som en av de største heltene i nasjonen. Jan Žižka ble kalt for den John den enøyde og var en Husitt, født år 1360.

For deg som ikke helt fulgte med i historietimene så var Husittene en før-protestantisk bevegelse som også var en drivkraft for den tsjekksike nasjonalfølelsen.

Historien fortalt i en ultimat kortversjon var at det den 14. juli 1420 stod et stort slag på denne åskammen. Kong Sigismund, den hellige romerske keiser, var ute på en pavevelsignet erobringsferd mot Husittene. Men noen ganger skjer ikke alt etter planen, og resultatet ble at Husittene beseiret Kong Sigismund.

Monumentet som du ser på Vitkovs høyeste punkt ble bygget i perioden 1928-1938, og bakgrunnen er først og fremst for å ære de Tsjekkoslaviske legionærene som deltok i 1. Verdenskrig.

[Fortsettelse kommer...]