Kiev Bli kjent

Bli kjent i Kiev

• Print
• Email

Kiev er hovedstaden i Ukraina, Europas største land etter Russland, og er en av Øst-Europas eldste byer, rik på historie og kultur. Arkeologiske utgravninger viser at området har vært bebodd i over 17000 år, men ifølge legenden ble Kiev grunnlagt i år 482 av en søskenflokk på tre brødre og en søster. Kiev ble oppkalt etter eldstebror Kiy, og statuene av disse fire kan du bl.a. se i en stilig fontene på hovedtorget i sentrum av Kiev.

Kievs historie

Kiev fikk et voldsomt oppsving rundt år 880, da vikinger fra Skandinavia, kalt rus, kom seilende ned byens livsnerve, elven Dnepr. Kiev ble snart hovedstaden i den første slaviske staten, Kyivan Rus, som i løpet av de neste par århundrene ble en av Europas største og mektigste stater. På sitt største strakte den seg fra dagens Estland og ned til Svartehavet, og dekket området mellom elvene Volga i øst og Donau i vest. 

Riket begynte å rakne da mongolene feide inn over Øst-Europa rundt år 1240 og la Kiev i ruiner. Kyivan Rus ble etterhvert slukt av den polsk-litauiske nasjonen i 1362. I århundrene som fulgte blomstret nasjonalismen, og kosakkene kjempet for ukrainsk selvstendighet, men ble istedet en del av det russiske imperiet på 1600-tallet, og underlagt Sovjetunionen etter noen få års selvstendighet i 1920.

Under kommuniststyret ble ukrainerne utsatt for en hungerskatastrofe i 1932-33 iscenesatt av Stalin, hvor over 8 millioner mennesker sultet ihjel. Og under 2.verdenskrig havnet de atter mellom barken og veden, da nazistene og kommunistene på skift utslettet over 7 millioner ukrainere. I april 1986 skjedde tidenes verste atomulykke i Tsjernobyl, som ligger drøye ti mil nordvest for Kiev. 

I 1990 fikk ukrainerne omsider sin egen nasjon etter kommunismens fall, og seks år senere ble deres egen valuta og grunnlov innført. Mange vil huske den fredelige Oransjerevolusjonen i Kiev i 2004 som førte til innsettelsen av president Victor Yushchenko, som forøvrig ble dioxinforgiftet og vansiret i ansiktet i løpet av valgkampen.

Kievs hjerte er det store torget Maydan Nezalezhnosti

Selv om vi i denne artikkelen bruker navnet Kiev, er dette egentlig i ferd med å byttes ut med den ukrainske skrivemåten Kyiv. Skrivemåten Kiev er det russiske navnet, og nå som Ukraina er en egen nasjon, vil de naturlig nok heller at den ukrainske varianten skal benyttes.

Maydan og Khreshchatyk

Kievs historiske hovedpulsåre er elven Dnepr, som deler byen i to. Som turist vil du antagelig bruke all din tid på den vestre halvdelen, hvor sentrum og så godt som alle severdigheter ligger. Sentrumsområdene er forholdsvis kuperte, og ligger ca 150 meter over elven. Hvis Dnepr er Kievs hovedpulsåre, så er hjertet det store torget Maydan Nezalezhnosti. Dette er stedet hvor de store begivenhetene og demonstrasjonene finner sted, og torget er det fremste møtepunktet for byens innbyggere. Her er storslagne monumenter og fontener og statuer.

Kievs hovedgate er den halvannen kilometer lange vul Khreshchatyk, som i helgene gjøres om til gågate. Den strekker seg fra torget Besarabska pl i sørvest, over Maydan Nezalezhnosti og til Yevropeiska pl i nordøst. Her finner du nok av restauranter, butikker, shoppingsentere og ikke minst massiv stalinistisk arkitektur. De fleste bygningene i gaten ble sprengt av sovjetiske styrker da nazistene rykket inn under 2.verdenskrig, og bygget opp igjen i årene etterpå.  Til tross for dette er det pr idag riktig så hyggelig å spasere mellom kastanjetrærne i denne svakt buede paradegaten.

På torget Besarabska pl ligger byens torghall hvor du får kjøpt ferskvarer, fra grønnsaker og blomster til russisk kaviar og fisk. Her står også Kievs eneste gjenværende Lenin-statue. Bak statuen strekker boulevarden Tarasa Shevchenka, oppkalt etter Ukrainas nasjonalforfatter, seg vestover, forbi de botaniske hagene og universitetet i retning togstasjonen. 

Rett nord for Maydan Nezalezhnosti ligger to av Kievs katedraler et par hundre meter fra hverandre. Den nesten tusen år gamle St. Sophia-katedralen og den langt yntre St. Michael-katedralen med sine svært så gyldne løkkupler er begge landemerker i byen. Bak St.Michaels-katedralen kan du ta den hundre år gamle kabelbanen ned til bydelen Podil, som er Kievs eldste distrikt. Dette er idag blitt restaurantbydelen, og her finner du også Tsjernobyl-museet.

Når du står på et av de mange utsiktspunktene i sentrum og titter østover mot Dnepr, vil du garantert bli svært overrasket over hvor mange enorme parker og grøntområder som finnes i sentrale Kiev. Mellom sentrumsområdene og Dnepr ligger utallige minnesmerker, monumenter og hjemmebanen til fotballaget Dynamo Kiev. De vestre elvebreddene er stort sett fortsatt bredt dekket av skog med unntak av en av hovedveiene, og de store øyene i elven er favorittutfluktsområder for hovedstadens innbyggere.

Hydropark og Lavra

Spesielt øya Hydropark er et møtepunkt på sommerdager, med ballspillbaner, bungyjumping, kafeer og strandområder, inkludert egne strender for nudister, homofile eller barnefamiler. Her ligger også Sun City, en badepark med bassenger, utleie av jetski og privat strand. På kveldstid blir Hydropark en av Kievs fremste utelivsområder, hvor du har nok av barer og klubber å velge mellom. Mer informasjon om Hydropark.

Katedralen inne på Lavra

Fra Hydropark har du også byens beste utsikt mot Kievs fremste attraksjon for både turister og pilgrimmer, nemlig Lavra, som ligger et par kilometer sørøst for sentrum. Dette er egentlig et gammelt klosterområde, som nærmest er like hellig i den ortodokse kirke som det Vatikanet er for den katolske kirke. Det egentlige navnet er Kyivo-Perchers'ka Lavra, som fritt kan oversettes med Kievs Grottekloster. De opprinnelige munkene på 1000- og 1100-tallet ble gravlagt i grottelabyrintene under kirkene, og her ligger de fortsatt, mummifisert på naturlig vis av grottenes kjølige og tørre klima.

Munkene ligger bak glass, delvis tildekket av tøy, og det er en sterk opplevelse å gå rundt i disse klaustrofobisk trange gangene med kun et stearinlys, mens pilgrimmer i nærmest religiøs ekstase kaster seg på kne og kysser glasset som skiller dem fra helgenene. Kvinner må dekke til håret her, og shorts eller singlets er selvsagt utelukket for begge kjønn. Hvis du kan besøke Lavra utenom helgene, så gjør for all del det, med mindre du liker å gå i kø.