I fotsporene til Jan Palach

praha jan palach gravplass

1968 gir oss som er litt opp i årene assosiasjoner til "sekstiåtterne", en betegnelse som ble benyttet på den radikale generasjonen av studenter fra 1968 og de påfølgende årene.

Radikalismen som oppsto kan enkelt forklares med bakgrunn i det som skjedde på den verdenspolitiske scenen i 1968. Martin Luther King og Robert F. Kennedy ble drept i USA, det var opptøyer i Paris og verden så en bølge av studentdemonstrasjoner. Et voldsomt crescendo var Tlatelolcomassakren i Mexico.  

Vi skal imidlertid i dette litt underlige reisebrevet konsentrere oss om den såkalte «Prahavåren» i Tsjekkoslovakia. Vi tar deg med til den gangen stridsvognene fra Sovjetunionen (nå Russland) rullet tungt inn over brosteinsgatene i Praha. Der og da ble den demokratiske drømmen (midlertidig) knust for det tsjekkoslovakiske folket.

Men et opprør lever lenger enn et enkeltstående tap, og som du vet ble Tsjekkia (og Slovakia) etter hvert fri fra kommunismens åk, men det er en annen historie. Denne historien handler om Jan Palach. Vi inviterer deg til å bli med oss i hans fotspor og oppleve Praha med en sann samtidshelt.

Tidsepoken rundt 1968 har blitt filmatisert opp og i mente, og for den saks skyld skildret i utallige romaner og prosabøker, nå sist i en HBO-TV-serie kalt Burning Bush. Der, som i vår historie, er den sentrale personen Jan Palach. Vi har jaktet på sporene hans i det moderne, vakre og turistvennlige Praha. Du må bare bli med oss på turen, for dette er en tur du selv kan gjennomføre og ha glede av.

Hvem var Jan palach

praha jan palack gravplass2

Jan Palach ble født i løvens tegn, og selv om han kanskje ikke brølte høyt (bokstavelig altså), ble hans handling et metafysisk brøl som hørtes over hele verden, og med en varighet over flere generasjoner.

Jan Palach ble knapt 20 år gammel. Han studerte historie og politisk økonomi ved Karlsuniversitet i Praha, (på tsjekkisk: Univerzita Karlova). Hans død var selvforskyld, men slett ikke uten mening. Den 19. januar 1969 tente han på seg selv, og døde av brannskadene. Dette ble gjort i protest mot Sovjetunionens (i dag Russland) invasjon av Tsjekkolovakia, (Praha ligger i dag i Tsjekkia).

På vei til Olšany Cemetery i Praha

Olšany Cemetery (Olšanské hřbitovy) er en gammel gravplass, og for ordens skyld den største kirkegården i Praha. Olšany Cemetery ble konstruert som følge av et pestubrudd i Praha i 1680. Og nettopp Pesten forklarer dens beliggenhet, et godt stykke østenfor sentrum av Praha. De herskende eliter ville naturlig nok ikke ha Svartedauen i sentrum av byen hvor de selv hadde tilhold.

Olšany Cemetery er vårt første mål for turen. Det er nemlig her Jan Palach har sin grav. Dessuten gir det en fin anledning til å bruke bena for å bli kjent i byen. Og vi har selvasgt plukket ut noen spennende stopp på veien.

praha cafe imperial

Taket i Cafe Imperial er typisk Art Noir (Jugend-stil) og det du ser på bildet er helt identisk med orginalen fra 1914!

Selve reiseruten ble bestemt på fantastiske Cafe Imperial. Cafe imperial er en svært elegant restaurant som får Theatercafeen i Oslo til å virke som en kjedelig variant av Kaffebrenneriet. Cafe Imperial ligger i gaten med det svært «tjsekkiske» navnet Na Poříčí, men ikke fortvil, det er like ved Gamlebyen i Praha og lett å finne.

For kjendisdiggere kan vi fortelle at Café Imperial er under ledelse og eierskap av Tsjekkias svar på Gordon Ramsay, nemlig TV-kokken Zdeněk Pohlreich. Stedet er berømt for sine Egg Benedict. Du kan lese mer om fantastiske Café Imperial i vår reiseguide om Praha. Det er et ordentlig flott sted, (ja, det mener vi seriøst) og virkelig verdt å besøke. 

I tillegg til all skryt ovenfor er Cafe Imperial et ypperlig utgangspunkt å starte når du skal utforske den "nye" og spennende bydelen Karlin øst i Praha, og som byr på særdeles gode spisesteder og utesteder. 

Når lunsjen var unnagjort ble vi sett med norske øyne presentert en regning som var meget rimelig, stedet og servicen tatt i betraktning. Etter betaling var vi klare for første delmål; Národní památník na Vítkově, eller litt enklere forklart; Det nasjonale minnesmerket i Vitkov-parken.


Nasjonalmonumentet på Vitkov

praha nasjonalmonumentet

Grenseovergangen mellom vest og øst i Praha kan beskrives med hovedveien Wilsonova. Når du krysser denne veien, så er du øst i Praha.

Fra Café Imperiale til Minnesmerket i Vitkov-parken (Nasjonalmonumentet) er det snaue to kilometer å gå. På nordsiden av parken har du den tidligere nevnte bydelen Karlin. Greit å vite, siden du anbefales å ta turen dit senere på kvelden. Det skal nemlig vi også, for vi vet om en restuaurant som utmerker seg spesielt, og bord for kvelden er allerede bestilt på Restaurant Eska.

Karlín ligger inneklemt mellom elven Vitava og jernbanen som bringer togene til Prahas andre store jernbanestasjon, Wilsonova, øst i Praha. 

Karlin har på mange måter blitt det TriBeCa ble for New York city. Eller for å gjøre det litt mer lokalt; det Grünerløkka ble for Oslo. Det betyr "hippe utesteder, og ikke minst en rekke svært gode spisesteder. 

Vitkov-parken og Jan Žižka

Vítkov-parken befinner seg på en ås som også er gitt navnet Vitkov.  Hele parkområdet består av flere gangveier som alle gir en flott utsikt over Praha. Det meste har fått en gedigen oppussing siden åpningen i 1929. Men fortidens stil er beholdt, og med det så har du en atmosfære som er svært mye 1930-tallet. 

Parken domineres av Nasjonalmonumentet.  Eller mer korrekt, det domineres av en enorm hestestatue som står foran en bygning som representerer Nasjonalmonumentet. Statuen og bygningen er blant de viktigste konstruksjonene i Praha.

Byggverket består av en seremonihall og et utstillingslokale. Det er naturligvis plassert på Vitkov-parkens høyeste punkt. Byggeprosjektet startet før åpningen av parken og varte helt til 1938.  Hensikten med monumentet var først og fremst for å ære de Tsjekkoslaviske legionærene som deltok i 1. verdenskrig.

praha jan zizka

Mannen på hesten er Jan Žižka. Og statuen av Jan Žižka til hest skal visstnok være verdens tredje største hestebronsjestatue. Bare det er jo verdt en spasertur og et fotografi - eller hva?

Jan Žižka var en Tsjekkisk general, men også en radikal tenker, på mange måter litt som Jan Pollack, og av mange regnet som en av de største heltene nasjonen Tsjekkia har å by på.

Jan Žižka ble kalt for den "John den enøyde" og var en Husitt, født år 1360. For deg som ikke fulgte med i alle historietimene så var Husittene en før-protestantisk bevegelse som blant annet var en drivkraft for den tsjekksike nasjonalfølelsen.

Historien fortalt i en ultimat kortversjon: Den 14. juli 1420 stod et stort slag på Vitkov-åskammen. Kong Sigismund, den hellige romerske keiser, var ute på en pavevelsignet erobringsferd mot Husittene. Men noen ganger skjer ikke alt etter planen, og resultatet ble at Husittene og Jan Žižka beseiret Kong Sigismund.


Olšany Cemetery

praha olsanske hrbitovy

Fra Monumentet i Vitkov-parken til gravplassen fulgte vi en av turveiene ned åskammen, og i sør-østlig retning. Turen til Olšany Cemetery (Olšanské hřbitovy) er på drøye to kilometer. Du kan f.eks. gå langs gaten Prokopova, men flere veier tar deg frem. Nabolagene er langt fra like hyggelig som i gamlebyen i Praha, men prisene i caféene er svært rimelige. Og folk er greie og hjelpsomme, selv om de nødvendigvis ikke er spesielt stødige i engelsk.

Noen var ikke stødige på bena heller. Nabolaget sliter "bittelitt" med et synlig alkoholproblem. Om dette har noe med de billige prisene på alkohol å gjøre, eller rett og slett skyldes området, skal vi ikke si noe om. Men vi følte oss aldri utrygge på noen måte.

Noen kunne sikkert tro at vi også hadde (tilfeldige) alkoholproblemer, for vi brukte lang tid på å finne graven til Jan Palach. Mottoet må være at du ikke skal stole for mye på Googlemaps på telefonen.

Et bedre råd ville vært å finne blomsterbutikken på enden av gaten Vinohradská. Den går langs Olšany Cemetery, på sørsiden. Finn så nærmeste inngang, ta til høyre, og se på gravene som ligger langs veien nærmest muren. Graven ligger på den siden av veien som er lengst borte fra muren, (også kalt venstre hvis du har gått inn riktig inngang). Skjønte du den?

 praha jan palack gravplass3

Olšany Cemetery består av ca. 2 millioner gravplasser, så det er ikke rart om du, som vi, må lete litt. Som sedvanlig i Sentral-Europa er slike gravplasser et fantastisk skue av art nouvau-monumenter, så det å tilbringe litt ekstra tid her, er slett ikke bortkastet.

Olšany Cemetery er naturligvis siste stopp for mange flere kjente mennesker enn kun Jan Palach. Og mange av dem er klart mer kjente også. Det holder å nevne Franz Kafka.


Der det skjedde - Václavské náměstí

praha wenzelsplassen

Wenzelsplassen, eller Václavské náměstí om du går på språkkurs i Tsjekkisk, er en av de mest kjente plassene i Praha. Navnet er gitt til ære for Venceslas av Bömen, som er Tsjekkias skytshelgen. Det er han du ser ryggen til, der han sitter til hest. Forøvrig er Wenzelsplassen en av Prahas mest trafikkerte og besøkte steder, og her myldrer det av fastboende og tilreisende.

Wenzelsplassen er et sted hvor det ofte foregår prostestaksjoner og demonstrasjoner. Til tross for dette, eller kanskje det er selve årsaken, så ble denne plassen valgt som åsted for en av de mest omtalte historiske hendelsene i Tsjekkoslovakia (nå Tsjekkia). 

Bakteppet til hele dette reisebrevet skjedde den 16. januar 1969. Historiens sentrum var (som du burde forstå nå) studenten Jan Palach, og handlingen var (intet mindre enn) at Jan Palach satte fyr på seg selv i protest mot invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968.

Ifølge et brev Jan Palach sendte til flere offentlige personer var at han var en av mange som var villige til drepe seg selv gjennom å brenne seg selv til døde. Kravet var frihet. I ettertid har flere hevdet at Palachs krav til frihet like mye handlet om at folk i Tsjekkoslovakia ikke skulle la seg demoralisere, som å være utelukkende en protest mot Sovjetunionen. 

Det er dessuten mye som tilsier at det ikke eksisterte noen gruppe hvor Jan Palach var medlem. Palach var kjent for å være en svært aktiv motstander mot sensur og statlig styring av pressen. Det skal imidlertid sies at Jan Palachs død førte til store protester, og at en annen student, Jan Zajic, tente på seg selv i solidaritet med Palach, og døde på samme plass måneden etter.

Jan Palachs minnemonument

praha jan palach memorial cross

I front av Nasjonalmuseet i Praha, selvsagt på Wenzelsplassen, hvor det hele skjedde, finner du monumentet til minne om Jan Palack. Monumentet er både vakkert og sørgmodig, og er et slags liggende tredimensjonalt kors. Personen bak verket er den tsjekkiske kunsteren Barbora Veselá.

Daglig kommer folk til monumentet for å tenne lys, legge på blomster og minnes Palack og hva han stod for.

[Fortsettelse kommer...]