Reiseartikler

Etter en ti-timers flight fra Frankfurt med Lufthansa, var jeg endelig tilbake i Thailand. I årevis har jeg hatt innstillingen ”Been there, done that; next!” og heller plusset nye land på lista mi. Men Thailand er noe helt spesielt…

Flyplassen i Bangkok er effektiv og oversiktelig. Etter å ha vært gjennom passkontrollen var sekken min allerede på bagasjebåndet, og jeg var ute av flyplassen 45 minutter etter at flyet traff rullebanen. I ankomsthallen blir man stadig forsøkt stoppet av folk som tilbyr taxitransport til sentrum for 700-800 bath, og har man ikke vært i Thailand før, virker det kanskje rimelig å betale 120 kr for å bli kjørt fra flyplassen til hotellet. Men når man vet at en vanlig taxi vil koste under halvparten, og flybussen koster 16 kr (100 bath), så er det ingen vits i å la seg praie.

---

---

Dag 1: Bangkok

Tar man en vanlig taxi som bruker taksameter, kan man velge om man vil kjøre den gamle veien inn til sentrum, med den trafikkøen man da risikerer å utsette seg for, eller om man vil kjøre den nye ekspressveien direkte på 30-40 minutter. I så fall må man regne med å også betale for bomstasjonene underveis (ca 12 kr ekstra), med mindre man har avtalt en fast pris med sjåføren på forhånd. 300 bath (50 kr) er som oftest nok.

Siden en av flybussrutene passerer Silom Road, valgte jeg flybussen, og var fremme på hotellet mitt, Narai , en times tid senere. Hotellet var overraskende bra med tanke på at det offisielt er et trestjerners, men rommene var store og komfortable, med stort bad, minibar, safe, telefon og TV. Dessuten hadde det et svømmebasseng i 3.etg., flere restauranter og loungebar med levende musikk. Beliggende midt i Silom Road, som strekker seg nesten fra Chao Phraya-elva til Lumphini-parken, har man det meste innenfor gangavstand her. Bangkok har egentlig ikke noe naturlig sentrum, så det spiller liten rolle hvor man velger å bo. Skytrain er det raskeste alternativet for å komme seg rundt i byen, og for 4-5 kroner raser man over hodene på frustrerte taxikunder i trafikkork og er fremme i løpet av noen minutter.

De første dagene i Thailand kan man kanskje slite litt med jetlag. Hvis man ankommer Bangkok med fly i 14-tiden lokal tid, er klokken 0800 hjemme i Norge, og har man fått sove på flyet er det lett å bli døgnvill. Og når klokken drar seg mot midnatt og leggetid i Thailand, føles kroppen lysvåken og man har sen ettermiddag i hodet. Heldigvis har jeg ikke dette problemet på reise østover, og siden man blir sliten av å reise, var det ikke noe problem å sovne i normal tid.

Dag 2-3 : Bangkok med Grand Palace

Etter en solid frokostbuffet på Hotel Narai, var det på tide å begi seg ut i den kaotiske, forurensede, klamme, støyende folketrengselen kalt Bangkok. Jeg husker ikke mitt første besøk i Bangkok som noe spesielt, men når man etter hvert får litt mer grepet på byen og vet hvor man skal gå og hvor man ikke skal gå, så oppdager man at Bangkok faktisk kan være sjarmerende og har ufattelig mye å by på. Uansett hvilke preferanser og interesser man enn måtte ha, kan man finne det man leter etter her. Med mindre du er glødende vintersportsentusiast eller har har et snev av klaustrofobi, så er Bangkok en fantastisk by.

Har man ikke vært i Bangkok før, bør man i hvert fall sette av en halv dag til Grand Palace, det imponerende kongepalasset som ble påbegynt i 1782 av Rama I, den første kongen i det fortsatt regjerende Chakri-dynastiet. Hver av de etterfølgende kongene har utvidet palasset med sin egen ving, og resultatet er blitt en arkitektur som gjenspeiler forskjellige tidsepoker og stilarter.

Inne på området finner man også Wat Phra Kaew, Smaragd-Buddhaens Tempel, som huser en 70 cm stor Buddhafigur som slett ikke er av smaragd, men jade. Den ble oppdaget i Chiang Rai på 1400-tallet, og har blitt fraktet rundt i Asia som krigsbytte i flere hundre år før den omsider fant sitt hvilested her. Som i alle andre templer i Thailand må man her ta av seg skoene før man går inn, og shorts og singlet er heller ikke passende. Buksene bør i hvert fall nå nedenfor knærne, og skuldrene bør være dekket.

Like ved siden av Grand Palace finner vi Bangkoks eldste og største tempel, Wat Pho fra 1500-tallet. Forutenom Thailands største Buddha-statue, finner vi her også landets massasjeskole, og institusjonen som jobber for å bevare kunnskapen om naturmedisin og tradisjonell thaimedisin. Og rett over elven ser man Wat Arun, det imponerende tempelet man kjenner igjen fra halvparten av Bangkoks postkort og turistbrosjyrer.

Skikk og bruk i Thailand

Skikk og bruk i Thailand er også et kapittel for seg selv. Vi bør ikke glemme at vi er gjester i landet og bør rette oss etter skikken i det landet man besøker. (I min egen stue kan jeg godt sitte i undertøyet foran Tv’en og rape etter maten, men jeg gjør ikke det når jeg er på besøk hos folk…)

Thailenderne er spesielt opptatt av hodet og føtter! Hodet er det høyeste, både på kroppen og spirituelt, og man bør aldri berøre hodet til en thai, uansett hvor vennlig det er ment. Føttene derimot er det laveste og skitneste, og man bør aldri vise fotsålene mot noen, det er en blodig fornærmelse. Sitt f.eks aldri med beina utstrakt på en stol e.l foran deg, og aldri skritt over noen som sitter på bakken, det er mye bedre å be dem flytte seg.

Thaiene elsker kongen sin! De tilber ham! Jeg trodde katolikker var begeistra for paven, men sammenligna med de følelsene thaiene har for kongen sin, så forakter katolikkene paven! Kong Bhumibol har regjert siden 1946 og er nærmest for en halvgud å regne i Thailand. Å si noe kritisk eller nedsettende om denne karen, vil bli tatt svært ille opp. Det er faktisk straffbart. (Kongen er for øvrig pr i dag verdens lengst regjerende monark, og en svært belest og intelligent mann. Han snakker flytende engelsk, tysk og fransk, og er en respektert jazzmusiker og komponist som stadig blir spilt på radio. Han har til og med jammet med jazzlegenden Benny Goodman!) Nasjonalsangen spilles stadig vekk på radio, tv og t.o.m kinosaler, og da må alle reise seg.

Etter å ha tatt tuk-tuk (motorisert trehjulssykkel med sidevogn) tilbake til Silom Road, spiste jeg en bedre middag på en thairestaurant hvor sluttbeløpet kom på 60 kr (sterk thaisuppe, curry med kylling og ris + 0,6 l Singha øl), tok en forfriskende dukkert i bassenget på hotellet og ruslet opp til stamplassen min for kvelden, O’Reillys Irish Pub. Alltid et greit sted å møte andre reisende for å utveksle tips og erfaringer, og her møtes også Bangkoks fastboende europeere etter jobb for en pint eller tre, ofte med europeisk fotball på storskjerm.

Langt ifra den rimeligste plassen i Bangkok (kanskje bortsett fra under Happy Hours!), men mang en europeer har uforstående våknet opp med hodepine og sandstrupe og tenkt ”Jammen jeg drakk da ikke SÅ mye i går?!?” Forklaringen er enkel: de to mest solgte lokale ølmerkene, Singha og Chang, er atskillig sterkere enn europeisk øl. (Chang Beer betyr tross alt Elefantøl.) Styrken ligger på hhv 6 og 6,5%, og det merker man dagen derpå hvis man holder sitt vanlige tempo… Så da kan det være lurt å heller bruke noen bath ekstra på å holde seg til Tiger eller Heineken. Og det finner man ikke overalt.

Shopping i Bangkok

Det er kanskje ikke så lurt å starte en måned lang rundtur med shopping, men hvis du skulle falle for fristelsen, finner man det aller meste samlet på ett sted i det enorme shoppingsenteret MBK på Siam Square. Det kan nesten bli for mye av det gode med en hel etasje fylt utelukkende med mobiltelefoner og tilbehør, med hundrevis av identiske små butikkboder som tilsynelatende selger akkurat de samme produktene.. Alt som er produsert i Thailand er stort sett veldig rimelig, mens importerte ting og elektroniske varer får man stort sett nesten like billig hjemme.

Det finnes selvsagt også mer orientalske markeder, hvor man kan prute på alle mulige artikler, fra levende høns og slanger, bøker og vinylplater, urtemedisin, batikkskjorter, telt, blomster, grønnsaker, håndverkskunst, tallerkener og bestikk osv osv osv… det største er nok Chatuchak-markedet nord for Bangkok, som i helgene daglig samler over 200000 besøkende til over 8000 salgsboder.