Hva gjør du når du har gått lei av motebutikene langs Via Montenapoleone, hvor du egentlig ikke har råd til å handle, og Galleria Vittorio Emanuelle II er besøkt så mange ganger at selv ikke verdens vakreste kjøpesenter frister? For Milanodomen like utenfor er selvsagt sett og beundret, både innvendig og utvendig, og Leonardo Da Vincis 'siste nattverd' er noe man glemte å bestille billetter til denne gangen også.

Da er det bare å ta bena fatt og oppleve et helt annet Milano. La oss by på mikrobryggerier, død og elefantører.

---

---

Milanos mange portaler

Det er vanskelig å unngå Alessandro Manzoni når du besøker Milano. Den kjente forfatteren ga ut mesterverket 'I promessi sposi' i 1825, eller 'Dei trulovade' som den heter i norsk utgave. Manzoni har blant annet gitt navn til gaten som tar deg forbi Armani-senteret og den overprisede kaffen på Emporio Armani Caffé på hjørnet. Følg Via Alessandro Manzoni til du er utenfor bymuren, retning Stazione Centrale.

OBS! Gaten skifter når du krysser Via Senato. Følg derfor Via Daniele Manin som går parallelt med den sjarmerende parken Giardini Pubblici Indro Montanelli til du passerer Piazza della Repubblica. Her svinger du til venstre på en av veiene som nærmest går parallelt mot Porta Nuovo.

Følg gjerne trikken som går oppover Viale Monte Santo. Trenger du et landemerke, så se opp i luften og du ser Uni Credit Tower, den høyeste bygningen i Italia med sine 231 meter (se bildet først i artikkelen)!

Ingen andre byer har så sjarmerende (og omfattende) trikkelinjer som Milano. Vi blir nostalgiske!

Her som i Via Alessandro Manzoni sjarmerer Milanos gamle trikker oss, og de fungerer fint som spennende fotoobjekter for turister flest. Blir du lei sofistikerte coctailbarer som Milano har så mange av, så vit at i Viale Monte Santo nr 12 finner du en ordentlig "brun" britisk pub. Navnet er The Friends Pub og det er fint lite der som minner om milanesisk stil og mote. The Friends pub ligger i Porta Nuova (nye portalen) som er navnet forretningsdistriktet i Milano.

Navnet Porta Nuova kommer fra en neoklassisk triumfbue med to doriske vakthus og som har aner fra begynnelsen av 1800-tallet. Dette området i Milano lå lenge brakk, men fremstår nå svært så dynamisk og moderne. Noen stilige forretningsbygg har skutt i været, i tillegg til at det er nok av restauranter og eksklusive hoteller til at du kan vurdere overnatting i dette området neste gang du er i Milano.

Øl og mer øl også i Milano!

Går du gjennom portalen og langs den større gaten Bastioni di Porta Nuova vil du kanskje finne ølstua Carlsberg Øl. Her er det matservering til tre på natten samtidig som det er et vannhull fotballsupportere besøker for å se kamper. Er det store kamper, dvs. kamper som involverer AC Milan eller Inter Milan, og forutsatt at disse to milanolagene ligger i toppen av tabellen, så fylles de mange hundre plassene i Carlsberg Øl opp av lokale ungdommer i alle aldre. Hvis Milanolagene ikke gjør det bra, vil det være nok av ledig stoler på dette enorme utestedet.

Til tross for størrelsen har Carlsberg Øl masse sjarme som minner oss om ølstuer i Tyskland (eller Danmark kanskje?). For skams skyld skal vi tillegge at Carlsberg Øl har grei mat og drikke til rimelige priser, og for guttegjengen er dette absolutt sted å hvor man kan vurdere å starte kvelden, NB! åpner kl 1900.

Vi derimot later som vi er litt mer sofistikerte, og dropper Carlsberg Øl. Men vi går ikke langt, kun rundt hjørnet hvor den lille gaten Via Solferino strekker seg nedover mot sentrum. Vi utnevner den like gjerne til mat- og utelivsgata i denne delen av Milano, der den tar deg ned til kunstnerkvarteret Brera (og alle turistene).

Alltid liv og røre i Via Garibaldi i Milano

Vi går imidlertid kun 5 meter og inn dørene til Baladin. Denne helt spesielle baren åpnet i 2013. Konseptet bygger på en stor dose miljøbevissthet, og vi må innrømme at eiere og leverandørers ideer og filosofi fascinerer. Baladin involverer seg i tillegg til ølproduksjonen også for jordbruksproduksjon.

De dyrker med andre ord sine egne ingredienser. Det sørger for økologiske og kortreiste produkter. Dessuten baseres produksjonen på energi fra solceller. Gode og store hamburgere har de også.

Husk å se fotogalleri om Milano fra Reiseplaneten!

Husk bare at ølen hos Baladin uten problemer kan være sterkere enn 10 %. Da skal du ikke drikke mange 0,6 flasker før utflukten stopper her, for å si det sånn. Selv tok vi en flaske Rock'n Roll. Ja, den het faktisk det. Og det ville det fort blitt Rock'n Roll på ordentlig hvis vi hadde tatt en flaske eller to til.

Dropper du Baladin og i stedet følger Bastioni di Porta Nuova videre vestover så vil du snart komme til en annen triumfbue, Arco e caselli di Porta Garibaldi. Denne portalen ble passert ved den gamle hovedveien til Como, og bygget til minne om Keiser Frantz I av Østerrike.

I nærheten av Porta Garibaldi finnes også plenty med restauranter. I tillegg til Milanos nest største jernbanestasjon. Er du her på formiddagen så skal gå over Bastioni di Porta Nuova og ned Corso Garibaldi til du møter gaten Largo la Foppa. Gå inn den og så opp Via Alessandro Volta. Dette er nemlig gaten som tar deg til den lille forundringspakken Fancy toast Milano.

Glem healing og varme hender. Ta en brødskive hos Fancy Toast i Milano. Det gjør underverker for kroppen!

Fancytoast er et sted som serverer ekstremt kjernesunne "brødskiver" med organisk juice. Eller IPA øl hvis du heller vil ha det. Det knøttlille serveringsstedet medfører kanskje at du må stå å vente noen minutter på gaten. Men de futuristiske brødskivene du velger ut fra stedets bildemeny, og som du så får tilberedt på stedet, gjør at det er verdt å vente.

Her er det ikke noen halvdaffe halvfabrikatabaguetter som blir servert. Dette er brødskiver fylt med høyoktan av vitaminer, mineralstoffer, jern, sink og annet sunt som gir dine indre organer en spa-behandling som gir energi til å fortsette spaserturen.

Cimitero Municipale

En kirkegård kan også være en turistattraksjon. Cimitero Municipale er en slik. Husk bare å vise respekt og verdighet under besøket!

Fra Fancytoast tar vi strake veien opp til målet med turen, Cimitero Municipale. En av Milanos to hovedkirkegårder. Vi gjør ikke dette fordi vi er spesielt morbide. Italienske kirkegårder er nemlig storslåtte. Cimitero Municipale med sine 250 000 kvadratmeter er intet unntak. Det enorme hovedbygget ved inngangspartiet ble konstruert i perioden 1864-1866 og har gitt æresplassen til gravkammeret til Alessandro Manzini. Ja, nettopp han forfatteren vi startet dette reisebrevet med. Den massive hallen bygget i marmor (kalt Famedio) har en kuppel malt i en helt spesiell dypblå farge som raskt minner oss besøkende om himmelens nærhet.

Bygget er flere etasjer høyt og har en lang rekke kamre hvor prominente personer er gravlagt. Selve kirkegården byr på en rekke storslåtte monumenter og mausuleer du bør få med deg.

Blåere blåfarge enn i taket på enorme Cimitero Municipale i Milano skal godt gjøres å finne

De sportsgale skal vite at i gravkammerets seksjon A, som befinner seg i første etasje, finner man blant annet gravplassene til noen av de mest kjente italiensk idrettsutøverne som kommer fra Milano, herunder Guiseppe Meazza. Det er fotballspilleren som har fått Milanos enorme fotballstadion oppkalt etter seg. Meazza var antagelig italias første superkjendis.

Meazza ble verdensmester i fotball to ganger, toppscorer for Inter flerfoldige ganger, og seriemester for Inter. Han hadde også en flott trenerkarriere både for Inter og landslaget. Guiseppe Meazza spilte også for byrivalen AC Milan (og Juventus og Atalanta), men det var i Inter han hadde størst suksess.

Milanos beste (største) Cotoletta alla Milanese

Fra Cimitero Municipale tar vi veien til Castello Sforzesco. Castello Sforzesco ble bygget på 1400-tallet av Francesco Sforza, eller "hertugen av Milano" som han sikkert hadde ønsket å bli titulert. Etter utvidelser de neste to hundre årene ble dette et av Europas største festningsbygg. I dag huser borgen en rekke museer i tillegg til at den er omgitt av storslåtte Parco Sempione.

La oss tillegge at Sforza var blant de aller mektigste familiene Europa har hatt gjennom alle tider, og at de i ettertid har blitt kalt for renessansens herskere i Italia. Ikke minst fikk de sin makt gjennom alliansebygging med Borgia-familien som hadde sitt tilholdssted i Valencia (Spania).

Vi beveger oss til hovedinngangen av Castello Sforzesco og tar derfra retning mot Teatro dal Verme med aner fra 1872. Nær sagt rundt hjørnet av dette teatret finner vi nest siste stopp på turen. Det er restauranten Rita & Antonio i Via Puccini Giacomo 2A. Puccini er som du sikkert vet den kjente italienske komponisten som står bak La bohéme og Tosca. Rita & Antonio er også kjente, selv om de ikke har noen gate oppkalt etter seg.

Bestill et elefantøre hos Rita & Antonio i Milano da vel!

Restauranten Rita & Antonio er kjent fordi de lager Milanos beste Cotoletta alla Milanese, (si for all del ikke Wienersnitzel). I alle fall lager de den største. På folkemunne kalles retten bare for "elefantøret", og det passer godt med hva vi blir servert. Størrelsen altså.

Vi blir dessuten sjarmert av å se at gjennomsnittsalderen blant de svært mange servitørene i restauranten ligger godt over pensjonsalderen. Alle pent kledd i sorte bukser og hvite skjorter. Dessuten er det betryggende å se at majoriteten av de besøkende er lokalbefolkningen.

Etter et langt og godt måltid, naturligvis inkludert desserten Tiramisu med påfølgende espresso (og en grappa) er det på tide å si takk for seg. Vi unner oss en drosje de 2,5 kilometerne til puben Nottingham Forest i Viale Piave og som går for å være en av verdens beste og mest spesielle puber. Våre antagelser om at vi ikke vil komme inn denne gangen heller, viste seg å holde stikk. Det var ikke fordi vi hadde drukket for mye. Det er bare det at det alltid står en lang kø av mennesker utenfor som vil inn på Nottingham Forest.

Trøsten får være at vi nå fikk et påskudd til å besøke Milano enda en gang. En gang må vel også vi slippe inn?