Leende spegel med brister och fel
Ser att barnet har blivit en man
Och gudarna gav mig en underlig själ
Som har svårt att ta för sig ibland
Men idag
Har vi kommit en bit
Du och jag

---

---

Tekstavsnittet fra sangen 'Om' som den gamle poptraveren Niklas Strömstedt sang sent på 80-tallet synes kanskje som et underlig valg når man skal beskrive et besøk i quartiere San Lorenzo i Roma?

Få distrikter i Roma, om noen i det hele tatt med unntak av San Lorenzo, ble utsatt for massiv bombing i 2. verdenskrig. Her ble imidlertid tusenvis såret og 1500 mennesker døde. Boligområdene i San Lorenzo ble fullstendig ødelagt.

Etter krigen var behovet for nye leiligheter i Roma påtrengende, og resultatet var naturligvis at San Lorenzo raskt ble gjenoppbygget, men da billig og stygt.

I dag ser alle San Lorenzos brister og feil, og sant nok har gudene gitt kvartalet en underlig sjel. Men bydelen har kommet en bit, og vi besøker den gjerne igjen...

Redningen for San Lorenzo var (og er) logisk nok Universitetet Sapienza, grunnlagt så tidlig som år 1303. Sapienza er ikke bare Italias største Universitet, det er faktisk et av de største i verden. Langt flere enn 100.000 studenter er immatrikulert her. Adressen til Universitetet Sapienza er Piazzale Aldo Moro.

For de interesserte kan vi fortelle at Aldo Moro ikke bare var professor i jus, men også statsminister i Italia, og en forkjemper for studentrettigheter og studentlønn. Aldo Moro ble myrdet med 11 skudd i brystet av terroristorganisasjonen Røde Brigader og den 9. mai 1978 ble han hentet ut av bagasjerommet til en bil i gaten Via Michelangelo Caetani, forøvrig en gate som ligger langt fra San Lorenzo og Universitetet, og betraktelig nærmere turistområder som Campo dei Fiori. 

Ikke på vanlige turistkart i Roma!

Et vanlig turistkart over Roma inneholder ikke informasjon om San Lorenzo. Det gjorde heller ikke det turistkartet vi mottok av en vennlig taxisjåfør som kjørte oss fra flyplassen Fiumicino. Som alltid blir gps'en skrudd på når man på lett stotrende italiensk får forklart at man skal inn til San Lorenzo.

I første omgang var målet hotell Laurentia som ligger ved gaten Via dei Volsci. Ikke mange steinkast unna Stazione Termini, Romas store jernbanestasjon og trafikknutepunkt. Turistbyråene har som regel tenkt at det beste er å kutte kartet rett overfor Termini, selv om det ofte innebærer at man heller ikke finner den enormt flotte Borghese-parken nordvest for termini og San Lorenzo.

Markedet utenfor Hotel Laurentia er hipt som få, men tradisjonelt og byr på alt du ønsker av mat!

Hotel Laurentia viser seg å være et godt valg. Hotellet lyser opp omgivelsene med sin oransje fasade. Vi får god service gjennom hele oppholdet, og selv når vi blir "kastet" ut av rommet 30 minutter før check-out så skjer dette med et smil, et slikt italiensk smil som gjør at at vi lar oss sjarmere til oppriktig si at det er greit.

Hotellet ligger like ved en søt liten kirke med et ganske høyt klokketårn. Rett i front av hotellet finner man et lite matmarked (se bildet over) med stort utvalg av fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker. Samt biiiiilllige klær solgt av indere.

Uteliv i San Lorenzo Roma

I samme gate som Hotel Laurentia ligger Bar dei Brutto (den stygge baren), et typisk selvironiserende navn for området. Vi tok ikke turen dit, men besøkte i stedet Pizzeria Piazzetta i Largo Degli Osci, hvis jeg husker riktig (når det gjelder navnet på etissablementet).

Vi ankom etter midnatt (på en hverdag), og stedet var allikevel fylt opp med studenter (og noen lærere) som satt og drakk. Det slang også innom noen alkoholikere og dagdrivere, og atter andre som skulle til og fra en eller annen fest og som trengte litt mat på veien. Kort sagt var det en hyggelig atmosfære.

Hele San Lorenzo er forresten fyllt opp av ulike barer og enkle restauranter. Noen stenger aldri, men de fleste stenger 0200.

Basilika San Lorenzo i Roma

Aldri skue hunden på håret. Basilika San Lorenzo er 95 meter lang og er vakker... på innsiden.

Etter en god frokost, ja vi hadde dratt tilbake på hotellet for å sove først, var det på tide å utforske San Lorenzos eneste ordentlige attraksjon.

Første bud er å komme til hovedgaten Via Tiburtina. Gater og bygninger er nedtagget og mer eller mindre kunstneriske grafitti finnes absolutt over alt. Folk er stort sett ungdommer, logisk nok. Men du ser også et stort antall innvandrere fra hele verden, og mindre bemidlede romere i godt voksen alder.

I nummer 135 byr Via Tiburtina på sjokolade, nærmere bestemt den legendariske fabrikken Said med aner tilbake til 1923.

Går du denne gaten i retning sørvest så kommer du til stazione Termini. Vi går naturlig nok andre veien. Målet er Basilica San Lorenzo og dens enorme gravplass. Denne kirken er en av syv opprinnelige pilgrimskirker i Roma, og er dessuten rangert som nummer fem (noen sier fire) av basilikaene i Roma hvorav en av de høyere rangerte basilikaene naturlig nok er Peterskirken.

Basilika San Lorenzo er oppkalt etter Laurentius av Roma, eller Sankt Lars som svenskene sier, (nei det er ikke en spøk). Laurentius (Lavrans på norsk) er forøvrig ølbryggernes helgen og vår medynk er gitt med tanke på at en slik fin helgen led martyrdøden. Ja faktisk sier legenden at han ble han stekt (og stekt langsomt) til døde* der hvor Basilika San Lorenzo i dag befinner seg.

Som en digresjon kan vi fortelle at Lund domkirke i Sverige er dedikert Laurentius (Lars) og at våpenskjoldet til bispedømmet den dag i dag er gull på svart stekerist!

Opprinnelig var Basilika San Lorenzo tildelt det latinske patriarkatet Jerusalem. Kirkens fasade ble bombet den 19. juli 1943, men er restaurert.  Du skal kikke nøye etter for å se spor av skadene. Det er gratis inngang. Basilica San Lorenzo er hele 90 meter lang og 25 meter bred og i tillegg til St Laurentius er også pavene St Hilarius og Pius IX begravet her.

Cimitero Monumentale del Verano

Vakre monumenter over alt i Cimitero Monumentale del Verano. Du finner helt sikkert noen kjente hvis du leter!

Rundt Basilikaen finner du enorme Cimitero Monumentale del Verano. Det føles alltid litt underlig å oppsøke kirkegårder bare for å titte, men man finner en slik oppriktig ro på slike steder at det er enkelt å riste vekk den umiddelbare følelsen av å ønske seg bort. Og bare så det er sagt; italienske kirkegårder er vakre og "monumentale". "Campo Verano" er intet unntak. Den ble laget tidlig på 1800-tallet, men en gang skal en inngang til de eldgamle katekombene ha befunnet seg her.

Campo Verano består av tre gravplasser. En jødisk, en italiensk katolsk og en for ofre fra 1. verdenskrig. Vårt råd er at du tar deg tid til å se de fantastisk vakre statuene og alle monumentene, ikke minst de langs med buegangene nær "hovedveien" gjennom gravområdet (Via del Verano), og se for all del veggen med minneplakettene for de mindre bemidlede.

Våger du? Ingen over, og ingen billigere... adressen til Er Buchetto er Via del Viminale, 2F, ikke langt fra Piazza della Repubblica

I strålende høstvær tråkket vi oss tilbake til hotellet. Ryggsekk ble hentet og byskatt betalt, og så bar det strake veien forbi Stazione Termini og helt opp til 'Er Buchetto' (anno 1890) i Via del Viminale, 2F for brunch. Hva vi spiste? Porchetta er etablissimentets eneste valg. Som å være i San Lorenzo, men nå i turistland igjen :-)

---

Reiseplaneten anbefaler....San Lorenzo passer best for erfarne Roma-turister, ungdom og deg som reiser på budsjett. Attraksjonen Basilica San Lorenzo er derimot noe alle bør få med seg. I alle
fall på tur nummer to til Roma!

* Enkelte historikere i dag hevder at St Laurentius ble halshogget.

Kilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/Aldo_Moro 
https://en.wikipedia.org/wiki/Campo_Verano 
https://it.wikipedia.org/wiki/Basilica_di_San_Lorenzo_fuori_le_mura