Bologna er hovedstaden i den italienske landsdelen Emilia Romagna og ligger mellom elvene Reno og Savena i Po-dalen, med fjellkjeden Appenninene i ryggen. Bologna er en svært gammel by som ble grunnlagt av etruskere ca. år 535 f.Kr., og ble en romersk koloni 350 år senere. Under romertiden var dette en av imperiets aller viktigste byer etter Roma.
Fra middelalderen ble Bologna en av mange selvstendige bystater i Italia, i stadige konfrontasjoner med naboene Firenze og Modena. I 1805 ble Bologna en del av Napoleons kortlivede Regno d’Italia (Det italienske kongedømme), og fra 1860 en del av det nye, samlede Italia.
Bologna ligger midt mellom Firenze og Venezia og er et knutepunkt på Italias tognett og veinett. Det er ikke noe problem å inkludere Bologna på en rundreise i det nordlige Italia, det skal vel heller godt gjøres å unngå Bologna. Per 2007 har Bologna rundt 382 000 innbyggere, men på 1200-tallet var dette faktisk en av de største byene i Europa. I nesten tusen år har Bologna vært et utdanningssenter i Italia, og her finner du Europas eldste eksisterende universitet (fra 1088) med 23 fakulteter og 93 biblioteker. I skolesemesteret øker byens befolkning til nærmere en halv million. Takket være Bolognas mange studenter har byen i alle år vært kjent for sitt varierte og pulserende uteliv.
Det historiske sentrum i Bologna
Rundt Bolognas historiske sentrum går en oval og trafikkert ringvei som kalles Viale. Sentrum var opprinnelig omgitt av flere ringer med gamle bymurer, men nå gjenstår bare ni av de store inngangsportene. Området her er forholdsvis enkelt å orientere seg i, selv om mange turister ofte vil holde seg i og rundt hovedgata Via dell’Indipendenza og det praktfulle torget Piazza Maggiore. Men prøv deg gjerne i de mange sidegatene også, og du vil bli belønnet med flotte middelalderkirker, palasser, tårn og spir.
Et annet særtrekk med Bologna er alle byens porticos, eller overbygde arkader i stedet for fortau. Bologna har nærmere fire mil med disse fortausarkadene, så du spaserer under den ene buen etter den andre. Utrolig praktisk hvis regnet pøser ned, og svalende når solen steker som verst.
I sentrumsirkelens nordvestre hjørne finner du Bolognas sentralbanestasjon (Stazione Centrale), der mange turister ankommer til byen. Dette er en av Italias travleste stasjoner, og et trafikknutepunkt takket være den sentrale beliggenheten i landet. Stasjonen ble tragisk nok svært kjent i nyhetene i 1980, da en terroristbombe her drepte 85 mennesker og skadet flere hundre.
Like øst for stasjonen ligger den gamle byporten Porta Galliera, ved siden av den store og flotte parken Parco della Montagnola. Her starter Bolognas hovedgate Via dell’Indipendenza, som strekker seg ned til byens udiskutable hjerte, det store majestetiske torget Piazza Maggiore. Her finner du verdens femte største kirke, den gedigne Basilica di San Petronio, som ble påbegynt i 1390. En av freskene fra 1400-tallet som du kan se inne i kirken, viser profeten Mohammed som pines av demoner i helvete. Kirken ble derfor, ikke uventet, et planlagt mål for islamske terrorister i 2006.
På Piazza Maggiore ligger også de flotte palassene Palazzo Re Enzo, Palazzo Dei Notai og Palazzo Dei Podesta, og en iøynefallende fontene med en stor statue av Neptun. Fra torgets nordøstre hjørne bringer gaten Via Rizzoli deg til Bolognas symboler og mest karakteristiske landemerker, Le Due Torri (De to tårn). Disse er henholdsvis 98 og 48 meter høye og ble bygd på 1100-tallet som en pussig konkurranse mellom familiene Asinelli og Garisenda. Du kan klatre de 498 trinnene til topps i Asinelli-tårnet og få en fantastisk utsikt over Bologna. Det mindre Garisenda-tårnet lener seg ca 3 meter til siden. Det var opprinnelig over 60 meter høyt, men ble redusert på grunn av faren for kollaps.
Universitetsområdet i Bologna
Fra tårnene fører Via Zamboni deg inn i byens nordøstre deler, som er universitetsområdet. Denne gaten yrer av unge mennesker på mopeder, fortausrestauranter og barer, og er Bolognas fremste utelivsområde. Her ligger irske og australske puber, dystre goth-klubber, homseklubber, fasjonable cocktailbarer og heftige diskoteker, og i helgene er det full rulle her fra midnatt til morgengry. Vær litt forsiktig rundt Piazza Verdi, som har blitt et møtepunkt for byens stoffmisbrukere.
Sentrum sør i Bologna
Sør for Piazza Maggiore ligger også en del severdigheter, blant annet kirken Basilica di San Domenico, som sto ferdig på midten av 1200-tallet. Her hviler grunnleggeren av dominikanerordenen, San Dominic, og kirken har blant annet utsmykninger utført av en ung Michelangelo. I samme område ligger palassene Palazzo Bevilacqua og Palazzo Baciocchi, og Spanskeskolen, Collegio di Spagna, fra 1300-tallet.
Sentrum vest i Bologna
I Bologna sentrums vestre deler ligger to av byens idrettsarenaer, Stadio Comunale og Palazzo dello Sport, og den gotiske 1200-talls St. Franciskirken, eller Basilica di San Francesco, grunnlagt av fransiskanerordenens opphavsmann, St. Francis.
Hvis du tenker på Bologna sentrum som en oval med Piazza Maggiore som midtpunkt, og de fire hovedgatene ut fra dette, er det lett å vite hvor i byen du til enhver tid er. Via dell’ Indipendenza går nordover, Via d’Azeglio går sørover, Via Ugo Bassi vestover og Via Rizzoli østover mot De to tårn.
For mer informasjon om Bologna, se byens egen turistinformasjonsside med kart.
