Korsika eller la Corse som de sier i Frankrike, er en øy i Middelhavet, under fransk styre. Øya er delt i to departementer: Haute-Corse (4666 km2) med hovedstad i Bastia, og Corse-du-Sud (4014 km2) med hovedstad i Ajaccio. Det bor ca 300.000 mennesker på Korsika.

Photo: "Ajaccio Plage". Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

---

---

Korsika er nær sagt det sydligste av Frankrike, beliggende sørøst for kjente feriebyer som Nice og Cannes. Men Korsika er faktisk mye nærmere Italia. Bonifaciostredet som skiller Korsika fra Sardinia er på sitt smaleste mindre enn 12 kilometer. Og det italienske fastland er kun 80 km unna. Bonifaciostredet har flere øyer og skjær. Dette medfører at farvannet er vanskelig å seile i. Øyene tilhører dels Frankrike, dels Italia.

Det er fergeforbindelse over stredet fra Bonifacio på Korsika til Santa Teresa Gallura på Sardinia.  Korsikas sentrum er omtrent på samme breddegrad som Roma.

Øya består av forrevne fjellformasjoner, for det meste bygd opp av granitt av hercynsk opprinnelse. I nordøst finnes løse skifere fra trias, som er en fortsettelse av det apenninske system. Granittfjellene er ville og skilt av dype juv og daler, for en stor del iserodert, og i Monte Cinto når de en høyde av 2706 moh. Vestkysten er høy og har mange odder og viker, men få naturlige havner. Østkysten er lav og jevn med strandsjøer.  

Både plante- og dyrelivet har middelhavslandenes alminnelige preg. De udyrkede områdene er kledd av maquis og tett buskskog av steineik. Øya har 40 pattedyrarter, bl.a. muflon, hjort og villsvin. Fuglelivet er rikt med mange rovfugler, sangere og den endemiske korsikaspettmeisen.
Befolkning

Øya har tradisjonelt hatt stor utvandring til resten av Frankrike, og befolkningen preges av en høy gjennomsnittsalder. De to største byene (1999) er Ajaccio med ca 55 000 innbyggere og Bastia med ca 40 000 innbyggere.

Bare kystlandet er oppdyrket. Det produseres sydfrukter, oliven, vin og litt hvete, langs fjellskråningene vokser korkeik, over ca. 600 meter kastanje og bøk. I alt er under 1/4 av arealet skog, 2 prosent jordbruksareal. I det indre drives saue- og geiteavl. Turismen er mange steder den viktigste inntektskilden, spesielt i kystbyene, og Korsika har både fly- og båtforbindelse med fastlands-Frankrike og med Italia. Industrien begrenser seg til en beskjeden foredling av jordbruks- og skogsprodukter.

Bastia ligger på nordøstkysten og havnebyen er Korsikas økonomiske senter. I hovedsak er det tobakksindustri og eksport av vin som er næringene. Og selvfølgelig stor turisttrafikk om sommeren. Byen ble grunnlagt i 1380 da Korsika var under Genova. Hovedstad på Korsika til 1811.

Bli kjent med Korsika

Korsika har opp gjennom historien vært handelskoloni for en rekke kulturer, bl.a. etruskiske, greske og kartagiske handelskolonier. Fra 400-tallet f.Kr. var Korsika under Karthago, og under den første punerkrigen ble øya erobret av Roma (238 f.Kr.). I det 11. århundret vant de italienske handelsbyene stadig større innflytelse på øya, og 1078 kom Korsika under Pisa. I de følgende århundrer ble Genova enerådende. I den lange tiden genoveserne hersket der, slo mange italienere seg ned på Korsika (bl.a. familien Buonaparte).

En rekke uroligheter på 1700-tallet førte til at Genova 1768 solgte øya til Frankrike. Øya ble under den annen verdenskrig erobret av Italia, men ved Italias kapitulasjon 1943 overtok tyskerne, som evakuerte Korsika en måned etter. Etter Algeries selvstendighet 1962 flyttet mange franskmenn fra Algerie til Korsika. Separatistorganisasjonen Front national de libération de la Corse (FNLC) gjennomførte i 1980-årene flere hundre attentater og bombeaksjoner.

I 1991 fikk Korsika utvidet indre selvstyre med bl.a. et eget parlament og en øy-regjering.  I 2000 lanserte den franske regjeringen en ny selvstyreplan for Korsika. Så sent som i 2005 har det vært vold og bombeaksjoner i kampen for selvstendighet. Til tross for dette er ikke Korsika generelt et farlig sted for turister. Men det er viktig å være klar over de politiske spenningene på denne vakre og værbitte øya.