1968 gir oss som er litt opp i årene assosiasjoner til "sekstiåtterne", en betegnelse som ble benyttet på den radikale generasjonen av studenter fra 1968 og de påfølgende årene.
Radikalismen som oppsto kan enkelt forklares med bakgrunn i det som skjedde på den verdenspolitiske scenen i 1968. Martin Luther King og Robert F. Kennedy ble drept i USA, det var opptøyer i Paris og verden så en bølge av studentdemonstrasjoner. Et voldsomt crescendo var Tlatelolcomassakren i Mexico.
Vi skal imidlertid i dette litt underlige reisebrevet konsentrere oss om den såkalte «Prahavåren» i Tsjekkoslovakia. Vi tar deg med til den gangen stridsvognene fra Sovjetunionen (nå Russland) rullet tungt inn over brosteinsgatene i Praha. Der og da ble den demokratiske drømmen (midlertidig) knust for det tsjekkoslovakiske folket.
Men et opprør lever lenger enn et enkeltstående tap, og som du vet ble Tsjekkia (og Slovakia) etter hvert fri fra kommunismens åk, men det er en annen historie. Denne historien handler om Jan Palach. Vi inviterer deg til å bli med oss i hans fotspor og oppleve Praha med en sann samtidshelt.
Tidsepoken rundt 1968 har blitt filmatisert opp og i mente, og for den saks skyld skildret i utallige romaner og prosabøker, nå sist i en HBO-TV-serie kalt Burning Bush. Der, som i vår historie, er den sentrale personen Jan Palach. Vi har jaktet på sporene hans i det moderne, vakre og turistvennlige Praha. Du må bare bli med oss på turen, for dette er en tur du selv kan gjennomføre og ha glede av.
Hvem var Jan palach
Jan Palach ble født i løvens tegn, og selv om han kanskje ikke brølte høyt (bokstavelig altså), ble hans handling et metafysisk brøl som hørtes over hele verden, og med en varighet over flere generasjoner.
Jan Palach ble knapt 20 år gammel. Han studerte historie og politisk økonomi ved Karlsuniversitet i Praha, (på tsjekkisk: Univerzita Karlova). Hans død var selvforskyld, men slett ikke uten mening. Den 19. januar 1969 tente han på seg selv, og døde av brannskadene. Dette ble gjort i protest mot Sovjetunionens (i dag Russland) invasjon av Tsjekkolovakia, (Praha ligger i dag i Tsjekkia).
På vei til Olšany Cemetery i Praha
Olšany Cemetery (Olšanské hřbitovy) er en gammel gravplass, og for ordens skyld den største kirkegården i Praha. Olšany Cemetery ble konstruert som følge av et pestubrudd i Praha i 1680. Og nettopp Pesten forklarer dens beliggenhet, et godt stykke østenfor sentrum av Praha. De herskende eliter ville naturlig nok ikke ha Svartedauen i sentrum av byen hvor de selv hadde tilhold.
Olšany Cemetery er vårt første mål for turen. Det er nemlig her Jan Palach har sin grav. Dessuten gir det en fin anledning til å bruke bena for å bli kjent i byen. Og vi har selvasgt plukket ut noen spennende stopp på veien.
Taket i Cafe Imperial er typisk Art Noir (Jugend-stil) og det du ser på bildet er helt identisk med orginalen fra 1914!
Selve reiseruten ble bestemt på fantastiske Cafe Imperial. Cafe imperial er en svært elegant restaurant som får Theatercafeen i Oslo til å virke som en kjedelig variant av Kaffebrenneriet. Cafe Imperial ligger i gaten med det svært «tjsekkiske» navnet Na Poříčí, men ikke fortvil, det er like ved Gamlebyen i Praha og lett å finne.
For kjendisdiggere kan vi fortelle at Café Imperial er under ledelse og eierskap av Tsjekkias svar på Gordon Ramsay, nemlig TV-kokken Zdeněk Pohlreich. Stedet er berømt for sine Egg Benedict. Du kan lese mer om fantastiske Café Imperial i vår reiseguide om Praha. Det er et ordentlig flott sted, (ja, det mener vi seriøst) og virkelig verdt å besøke.
I tillegg til all skryt ovenfor er Cafe Imperial et ypperlig utgangspunkt å starte når du skal utforske den "nye" og spennende bydelen Karlin øst i Praha, og som byr på særdeles gode spisesteder og utesteder.
Når lunsjen var unnagjort ble vi sett med norske øyne presentert en regning som var meget rimelig, stedet og servicen tatt i betraktning. Etter betaling var vi klare for første delmål; Národní památník na Vítkově, eller litt enklere forklart; Det nasjonale minnesmerket i Vitkov-parken.
