Det er merkelig å tenke på at Venezia, som i dag er avhengig av turisme for å overleve, engang var en selvstendig republikk og en av Europas mektigste byer. Skipene rullet inn i byens havn fullastet med krydder og skatter fra Østen, og innbyggerne smykket ut bygningene og lagde det ene palasset mer overdådig enn det andre.
Overalt finner man kunstverk fra denne tiden, både i selve arkitekturen, og i de talløse museene, galleriene, kirkene og palassene.
Venezia kan ved første øyekast virke som en ustrukturert labyrint av smale gater, kanaler og broer på kryss og tvers. Og visst er det lett å miste oversikten; det vil de fleste oppleve hvis de rusler rundt på egenhånd. Men ikke vær redd for å gå deg vill, det er faktisk en opplevelse vi anbefaler alle besøkende!
Et godt utgangspunkt er å bruke den S-formede Grand Canal som orienteringspunkt og huske de seks bydelenes beliggenhet i forhold til den. I nord ligger Cannaregio, i øst San Marco og Castello, i sørvest ligger Dorsoduro og i vest San Polo og Santa Croce.
Markusplassen – Piazza San Marco
Det naturlige startpunktet er Piazza San Marco eller Markusplassen. Dette er stedet der de fleste av oss får sitt første møte med byen. Det kalles gjerne for Venezias hjerte. Napoleon kalte plassen Europas storstue. Venetianerne selv kaller den bare Il Piazza. De fleste turistene starter og avslutter sitt Venezia-besøk her. Om dagen vrimler plassen av guidede turgrupper, selgere, fotografer og duer.
Utenfor de eksklusive og rådyre restaurantene står ofte en strykekvartett og underholder sine gjester med klassisk musikk. Prisnivået her er atskillig høyere enn i resten av byen, så vær forberedt på et lite prissjokk hvis du faller for fristelsen og setter deg på Caffe Florian og bestiller en kaffe eller birra grande. Caffe Florian har ligget uforandret midt på Markusplassen siden år 1720.
Ved Markusplassen finner du også verdensberømte attraksjoner som Markuskirken, Dogepalasset, det 99 meter høye klokketårnet Campanile og Sukkenes Bro. Ved vannkanten ligger gondolene tett i tett og tilbyr turistene halvtimesturer til høye priser. Utsikten mot Isola Di San Giorgio Maggiore og dens gotiske kirke på andre siden av Bacino Di San Marco er strålende.
Bydelen Castello i Venezia
Fortsetter du den flotte promenaden østover fra bryggene ved Markusplassen, kommer du snart til bydelen Castello, som har veldig få turister sammenlignet med San Marco. Her finner du blant annet Arsenale, som for noen hundre år siden var et av verdens største industrianlegg og skipsverft.
Herfra seilte den venetianske marinen ut i byens stormaktsdager. Like ved siden av ligger det historiske sjøfartsmuseet, og lengre øst er det flere stille, grønne parker med skilpaddedammer, statuer, fontener og blomsterhager. Parken Giardino Publico ble beordret anlagt av Napoleon i 1797. Helt i øst ligger fotballbanen som Venezias middelmådige fotballag spiller sine hjemmekamper på.
Piazzale Roma og bydelen Cannaregio i Venezia
På motsatt side av byen, helt i vest, finner du endestasjonen for alle bilistene, Piazzale Roma, og jernbanestasjonen. Begge har forbindelse med fastlandet via en lang bro over lagunen. Nord for Piazzale Roma, jernbanestasjonen og Grand Canal finner du det kanskje mest autentiske Venezia, bydelen Cannaregio. Her ligger de fleste av byens rimeligere restauranter, fredelige smågater og noen arkitektoniske perler av kirkebygg. Klesvasken henger til tørk på snorer tvers over gatene.
Ghetto - jødekvartalet
På bryggene på nordsiden av øya ligger Fondamenta Nove, der det regelmessig går båter til de andre øyene i lagunen. Her finner du kvartalet Ghetto, der jødene i sin tid ble pålagt å oppholde seg. I ettertid har uttrykket ghetto blitt ensbetydende med en bydel der en fremmed folkegruppe har samlet seg. På grunn av folketallet ble man nødt til å bygge ut i høyden. Ghetto er av den grunn det eneste området i byen med boligbygninger på over seks etasjer. Store deler av Shakespeares skuespill ”Kjøpmannen i Venedig” er lagt til denne bydelen.
Venezia har bare fire broer over Grand Canal. Den sentrale og mest kjente av disse er Ponte di Rialto, som forbinder San Marco med bydelen San Polo. Området ved Rialtobroen er byens gamle handelssentrum, og her finnes fortsatt hundrevis av markedsboder som selger alt fra glassvarer, karnevalsmasker og suvenirer til eksklusive juvelerbutikker, skobutikker og motebutikker. Her er også frukt-, grønnsak- og fiskemarkeder. Ellers preges området av kafeer og restauranter.
I San Polo ligger byens største piazza utenom Markusplassen, Campo de San Polo. Her er også huset som visstnok skal ha vært hjemmet til den legendariske Casanova.
Santa Croce og Dorsoduro i Venezia
I den ikke fullt så turistbesøkte bydelen Santa Croce ligger byens nest største kirke, Santa Maria Gloriosa dei Frari fra 1300-tallet. Kirken har praktfulle kunstverk av mestere som Titian, Donatello og Bellini.
Til sist har vi den sørvestlige bydelen, Dorsoduro, mest kjent for sine kunstgallerier Accademica og Guggenheimmuseet. Campo Santa Margherita med sine mange kafeer og terrasser er blitt et samlingssted for byens studenter og trekker også til seg yngre turister.
Dette er bydelen for å rusle rundt på måfå i trange smug og over broer og kanaler med hyppige stopp på små vinbarer hvor du for en gangs skyld i løpet av ditt Veneziaopphold vil bli positivt over barregningen.
