Hovedstad: Zagreb
Folketall: 4,493,312 (juli 2007 est.) 
Tidsforskjell fra Norge: ingen
Valuta: Kuna (HRK) 
Offisielt språk: Kroatisk
Nasjonaldag: Uavhengighetsdagen 8. oktober (1991)
Religion: Romersk-katolsk og ortodoks kristendom
Landegrenser: Bosnia Herzegovina, Ungarn, Serbia, Montenegro og Slovenia
Styreform: Republikk
Klima: temperert kontinentalt klima i innlandet, tildels også fjellklima. Langs kysten er det middelhavsklima med milde vintre og tørre, varme somre. 

---

---

Kroatia og landets historie

Selv om den moderne republikken Kroatia ikke ble født før i 1991, har dette hesteskoformede landet ved Middelhavet en historie som strekker seg tilbake til 600-tallet, da kroatene slo seg ned i området. Etter en 400-årig union med Ungarn, ble de en del av det østerrikske Habsburg-monarkiet i 1526, og fra 1929 en del av Jugoslavia.

Selvstendighetserklæringen i 1991 førte som kjent til en bitter og grusom krig mot den serbiskledede jugoslaviske hæren, som ikke endte formelt før i 1995.

Kroatias klima og geologi

Kroatia har kontinentalt klima i innlandet og middelhavsklima ved kysten. De østlige deler av landet har det mest utpregede kontinentale klima. I Osijek er middeltemperaturen –1 °C i januar og 19 °C i juli. I Zagreb er middeltemperaturen 1 °C i januar og 22 °C i juli. Den årlige nedbørsmengden er ca. 750 mm i innlandet og ca. 900 mm i kystområdene.

Den sørvestlige delen tilhører Dinariske alper, og er et goldt karstfjellandskap. Fjellene når flere steder 1500–1900 moh. Det økonomisk viktigste området er det flate og fruktbare nordøstlige Kroatia med Slavonia, som har avløp gjennom Sava og Drava til Donau.

Nesten hele det tidligere Jugoslavias kyst (til Kotorbukta i sør) hører under Kroatia. Utenfor ligger en rekke øyer, hvorav de største er (fra nord) Krk, Cres, Brač, Hvar og Korčula. (kilde: Store Norske Leksikon )

Kroatia som feriedestinasjon

Som feriedestinasjon har Kroatia lenge stått i skyggen av sine mer navngjetne Middelhavsland som Italia, Hellas og Spania. Men turistene er nå i ferd med å innse at de kroatiske strendene og øyene er minst like flotte, og fortsatt rimeligere og mindre folksomme. De fleste strendene i Kroatia er rullestensstrender. Dette er en årsak til at vannet langs kysten av Kroatia er så klart. Til deg som må ha sandstrender, så skal du vite at dette også finnes. Blant annet i og rundt Zadar i Kroatia finnes det fine sandstrender.

Adriaterhavets perle, ved siden av Venezia (Italia), er utvilsomt Dubrovnik, som med sine intakte middelalderske bymurer rundt en bilfri gamleby blir stadig flere besøkendes favoritt. Det historiske Split er også vel verdt besøk, hovedstaden Zagreb er i konstant fornyelse, og i fjellområdene har du flotte skiforhold på vinteren.

Den ideelle måten å oppdage Kroatia på, er med fergerutene som trafikkerer hele den langstrakte og vakre kystlinjen, med sine utallige idylliske øyer. Jernbanen er rimelig og behagelig, men strekker seg ikke lengre sør enn Split, og bussrutene går vesentlig oftere enn toget.  Et populært reisemål er halvøya Istria nord i Kroatia. Hit kan du enkelt komme fra f.eks. Venezia. Det går ferger mellom Italia og Istra daglig. Istria byr blant annet på kjente sommerferiereisemål som Pula. Mange turister flyr også til  Rijeka.

Kroatene er et vennlig folkeslag som er veldig stolt av sin nasjon, og skryter du av bronsen deres fra fotball-VM i 1998, fotballspillere som Suker og Prso eller tennisstjernen Ivanisevic, vanker antagelig en gledesstrålende bjørneklem.

 Reiseartikler om Kroatia