Palmesus i Warszawa

Hva har David Bowie, en palme og en rød gris til felles? Les Reiseplanetens reisebrev fra Warszawa og bli inspirert for en tur du også.
I 1977 ga David Bowie ut albumet Low sammen med Brian Eno. Dette var et såkalt dark ambient electronic album som i stor grad påvirket både musikk og stil for oss som vokste opp den gang. En av de mest karakteristiske og spesielle låtene fra platen heter Warszawa. Låten har en lang instrumental passasje, og når sangen melder seg etter 3:47 er det en mystisk Bowie som maner frem noen tekstlinjer inspirert av det polske koret 'Slask'. Arrangementet av Warszawa er ment å fremkalle inntrykket av ødeleggelse som Bowie fikk på sitt besøk til byen tidlig på 1970-tallet.
Det samme inntrykket vil man vanskelig kunne mane frem når man ankommer Warszawa i dag. Byen fremstår med en optimistisk blanding av nytt og gammelt, ikke minst arkitektonisk. Dessuten er jo selv det gamle nytt. Gamlebyen i Warszawa ble bokstavelig talt pulverisert under 2. verdenskrig. Men med innsatsvilje, penger og stein fra andre polske byer ble Stare Miasto, (som gamlebyen heter på polsk), møysommelig bygget opp igjen som en slags replika.
Midtpunktet eller himmelpunktet i Gamlebyen er Sigismundsøylen på Plac Zamkowy. Sigismundsøylen strekker seg 22 meter til værs og er det autentiske beviset på gamle dager. Sigismundsøylen ble reist så tidlig som i 1644.

Sigismundsøylen på Plac Zamkowy i Warszawa er fire meter høyere enn Monolitten i Oslo.
Vi startet vår reise fra Gardermoen hvor vi hadde booket Norwegians ettermiddagsfly direkte til Warszawa. Selve flyturen tok ikke lenger tid enn det som var foreskrevet, nemlig 1 time og 40 minutter. Problemet var bare at vår dårlige erfaring med Norwegian (nemlig at Norwegian = forsinkelse) gjentok seg. Det tok to timer med ekstra ventetid før vi var i luften.
Enda godt at vår reise var til en by med et særdeles hyggelig prisnivå, med tanke på at deler av feriekassa nå var lagt igjen på en overpriset flyplassbar.
Fra Frederic Copin International Airport
Hvis du trodde at en Formel-1 bil er noe av det vasseste du kan kjøre, må du tro om igjen. Da har du nemlig ikke sittet på med en Peugoet kjørt av en polsk taxisjåfør. Det kunne virke som han skulle ta igjen hele flyforsinkelsen på den drøye mil lange turen fra Frederic Chopin International Airport til fantastiske Westin hotell gjennom å kjøre i supersonisk hastighet. Dette var nok det skumleste vi opplevde på reisen. Prisen var imidlertid ikke noe skummel, kun 46 zloty, eller drøye hundrelappen.
Uteliv i Warszawa

Mange hevder at Warszawas beste cocktails får du på Klar, ikke langt fra Gamlebyen. Livemusikk hadde de også!
De fleste forlater ikke Warszawa uten å ha smakt en eller annen vodka-drikk. Spør du en fra Polen vil de med stoisk ro hevde at det er de, og slett ikke russerne, som er vodkaens rettmessige eier. Dette medfører naturligvis at vodka er allstednærværende, og i alle varianter, dvs. fra shots til avanserte cocktails. Vi besøkte den intime og koselige Klar Cocktailbar i Krakowskie Przedmieście 41. Den bød på turens dyreste drinker, men prisene skremmer på ingen måte en som har besøkt Aker Brygge i Oslo.
Dessuten er signaturcocktailen til Klar også den rimeligste. Cocktailen lyder navnen Klar Sour og koster edruelige 50 kroner. I tillegg til Vodka inkluderes økologisk dyrkede bær, vodka og eggehvite. Sistnevnte gjør drinken mer "fluffy". I tillegg tilsettes en "hemmelig" urteblanding. Du forteller bartenderen om du vil ha drinken søt, syrlig eller noe midt i mellom, og så mixer han inn den riktige urteblandingen etter alle kunstens regler. Vi konkluderer med at du ikke kan ha besøkt Warszawa uten å ha smakt en variant av Klar Sour.
Vis á vis Klar Coctailbar finner du Molly Mallone's. Ingen "storby" uten en Molly Mallone's. Dette toetasjers etablissimentet hører inn under merkelappen "irsk pub" og er et sted som passer utmerket for deg som vil se fotball, siden andre etasje utelukkende består av storskjermer, trebenker, toalett samt en liten bar som selger øl og shots. Vit at det finnes en koseligere og brunere irsk pub like i nærheten. Den lyder navnet Irlandzki og er antagelig den mest kjente irske puben i Warszawa. I denne brune puben er det et mangfold av irske stereotypiseringer på vegger og tak, livemusikk på kvelden og hyggelig betjening. Adressen er Miodowa 3, noe som innebærer umiddelbar nærhet til Gamlebyen og Plac Zamkowy.

PiwPaw Parkingowa i nærheten av Kultur- og vitenskapspalasset i sentrum av Warszawa holder åpent døgnet rundt 7 dager i uken. Og korker på veggene er det også!
Vi utforsket naturligvis utelivet i Warszawa inngående. I nærheten av Kultur- og vitenskapspalasset finner du en rekke utesteder. Første stopp var for oss bryggeripuben Bulldog i gaten al. Jerozolimskie 42. Som pubnavnet mer enn antyder er dette en engelsk pub. Her er Chesterfields, TV-skjermer, øl og shots. Koselig, men på langt nær unik.
Mer original er PiwPaw Parkingowa i gaten Żurawia 32/34. Veggene er tapetsert med korker av alle slag, hovedsaklig av øl og mineralvann. Musikken er god, prisene er billig, klientellet mangfoldig, og .... det er åpent 24 timer i døgnet 7 dager i uken.
Men prisen som den mest originale og unike tildeles spisestedet The Inn Under the Red Hog, eller Oberża Pod Czerwonym Wieprzem som de lokale korrekt nok hevder at stedet heter. The Red Hog befinner seg et stykke vest for Wisla, ikke alt for langt unna vårt flotte hotell (Westin Hotel). Adressen til den røde grisen er Żelazna 68. Du kjenner igjen stedet på de sorte Volgaene som står utenfor.

The Inn under the Hog har i tillegg til et fantastisk maleri, god mat, selv om den lokale familien ikke ser så begeistret ut...
Den originale "Inn" var en sagnomsust restaurant som eksisterte fra 1800-tallet og frem til 2. Verdenskrig. Navnet kom av gjestene som frekventerte stedet, nemlig de politisk røde, (altså kommunistene, hvis du skal ha det inn med teskje).
Restauranten har i dag en humoristisk tone overfor sitt klientell og du vil blant annet se et gedigent maleri hvor blant andre Lenin, Bresjnev, Honecker, Castro, Kim Il-Sung og Mao møtes på noe som kan minnes som den siste nattverd. Menyen er et kapittel for seg, og må leses fra start til slutt. Menyen er delt opp i proletar-mat og borgerklasse-mat, sistnevnte kalt for Bourgeoisie. Vi smakte på blant annet på Bresjnevs "Kolduny Dumplings" noe som best kan beskrives som melkaker med hvitløk og urter, servert i smør. Godt? Tja, si det, men en opplevelse var det.
La oss også anbefale en annen og mer moderne restaurant. Like ved hotellet vårt, (Westin hvis du ikke husker), ligger den Tsjekkiske restauranten Bohemia. Byen Bohemia (også kjent som Böhmen) befinner seg (naturligvis) i Tsjekkia og har en historie som kan tilbakeføres til før Kristus, uten at dette på noen som helst måte kan assosieres med restauranten Bohemia.
Restauranten Bohemia serverer god vin og (meget) god Urquell Pilsner som dessuten har en helt egen miks. Du velger mellom 4 typer fatøl fra Urquell og de er faktisk alle en fryd å drikke. Store øltanker står åpent i restauranten så du ikke skal være i tvil om spesialiteten.
Når det gjelder mat er Bohemia først og fremst en grillrestaurant som serverer klassiske kjøttretter til priser vi ønsker vi hadde i Norge. Legg til god service av en betjening som behersker engelsk så forstår du at besøk(ene) ble gjort med glede.
Noen severdigheter i Warszawa

Vi snakker 237 meter høyde (inkludert spiret på toppen) og et bygg som stod ferdig i 1955. Fortsatt Warszawas høyeste!
Kultur- og vitenskapspalasset må nevnes. Vi tok en tur bortom hver dag. På en måte er det vanskelig å komme utenom dette enorme landemerket som var en "gave" til det polske folket fra selveste Josef Stalin. Av den grunn har skyskraperen vært gjenstand for opprivende diskusjoner i flere ti-år. Kultur- og vitenskapspalasset (Palac Kultury i Nauki) er den syvende høyeste bygningen i EU og ble tegnet av den russiske arkitekten Lev Rudnev.
Inspirasjonen kom fra tilsvarende bygninger i Moskva og Chicago. På innsiden finner du kino, teatre, restauranter og kafeer, utstillinger og mye mer. En hel langweekend vil gå med hvis du skal utforske alle byggets fasiliteter og tilbud. Hele langweekenden vil gå med hvis du vil stå i heiskøen til terassen i 30. etasje og byens beste utsikt også. Hvis du ikke står opp tidlig da, og unngår de fleste andre turistene.

Tankevekkende er kanskje ordet som best beskriver et besøk til Opprørsmuseet i Warszawa.
Opprørsmuseet i Warszawa ligger i Grzybowska 79, i Ghetto-området av Warszawa. Uten at du ser noe særlig til ghettoen i våre dager. Dette er et fantastisk museum, både innvendig og utvendig. På vårt besøk var det imidlertid 60 meter lang kø (av folk som allerede hadde kjøpt billett), noe som medførte at vi besluttet å droppe turen inn. Men vit at du også får utrolig mange inntrykk ved å rusle ute på museumsplassen. Blant annet vil du se muren med mer enn 10000 navn på falne under krigen mot Nazistene og en rekke bilder og fotografier som maner til ettertanke. Du vil også se den 230 kilo tunge klokken som er dedikert til general Antoni Chruście (død i 1960) som var kommandant for styrkene som ledet opprøret i Warszawa. Og ikke minst en komplett og kjørbar replika av den polske militærbilen Kubus.
Vi tok naturligvis også en vandretur sørover langs den store gågaten Krakowskie Przedmiescie til vi kom til Pomnik Miolaja Kopernika, eller sagt litt mer forståelig, Nicolas Copernicus Monumentet. Nicolas Copernicus var både polsk og modig. Uten at det er noen motsetning.
Copernicus (1473 - 1543) var den første som systematisk argumenterte for at jorden kretset rundt solen og brøt med det datidens verdensbilde om at Jorden var universets midtpunkt. Det såkalte heliosentriske verdenssystemet til Copernicus kan du se på bakken foran monumentet av han. Boken ble forøvrig trykket samme år som han døde, dvs. i 1543.
Den polske samtidskunstneren Joanna Rajkowska står for Warszawas kanskje mest spesielle attraksjon. Den lyder navnet "Hilsen fra Jerusalem Avenue" og er en 15 meter høy kunstig palme. Gaten kunstverket er plassert på heter logisk nok også Jerusalem Avenue.

Tenk at Warszawa også har en palme. Ergo har Bowie, røde griser og Palmesus en fellesnevner i den fascinerende byen Warszawa
Jerusalem Avenue (al. Jerozolimskie) krysser elven Wisla sør for Copernicus-monumentet. Palmen står midt i en rundkjøring der hvor al. Jerozolimskie møter gaten Nowy Swiat som er gaten til og fra Gamlebyen. På motsatt side av rundkjøringen er forøvrig en statue av Charles de Gaulle, uten sammenligning forøvirig.
Kunstneren Rajkowska ble inspirert av en reise i Israel og hensikten med kunstverket er å blande Israels natur med Warszawa, og samtidig uttrykke noe utenkelig. Og hva er mer utenkelig enn midt gigantisk palmetre i en rundkjøring ved en av Warszawas travleste gater?
Fun fact fra besøket i Warszawa

Warszawa er også mer servicevennlig enn du tror. The Inn under the Hog hadde en kjøretjeneste for deg som fikk for mye alkohol. Da kunne du enkelt bli fraktet fra restauranten og hjem i (selvfølgelig) en svart Volga.
Vi besøkte Warszawa den 3. mai. Det er Polens grunnlovsdag. Etter minst 45 minutters leting i og rundt Kulturpalasset etter baren og restauranten Kulturalna fikk vi beskjed at den var stengt pga. offentlig høytidsdag. Kulturalna ligger forresten i fløyen som huser teateret Teatr Dramatyczny.
Warszawa er mer edruelig enn du tror. Det merket i alle fall den svenske turisten ved vår side som akkurat hadde bestilt og betalt 9 stk halvlitere på Molly Mallone's samtidig som hans 8 svenske venner ble kastet ut på grunn av "støy".
Og selvsagt, Norwegian var forsinket hjem også. 0130 på Gardermoen takket vi for turen. Går det noen tog nå mon tro? Hører du, Bjørn Kjos?
|
|
 Lik oss på Facebook og få alle våre nyheter først!
|
Bli aktiv deltaker!
Del din ferieopplevelse om et reisemål, gi tips om shopping, restauranter, attraksjoner og severdigheter.
Du kan også benytte muligheten til å stille spørsmål eller bare gi ros eller konstruktiv kritikk. På forhånd takk.
|
På måfå i Milano

Hva gjør du når du har gått lei av motebutikene langs Via Montenapoleone, hvor du egentlig ikke har råd til å handle, og Galleria Vittorio Emanuelle II er besøkt så mange ganger at selv ikke verdens vakreste kjøpesenter frister? For Milanodomen like utenfor er selvsagt sett og beundret, både innvendig og utvendig, og Leonardo Da Vincis 'siste nattverd' er noe man glemte å bestille billetter til denne gangen også.
Da er det bare å ta bena fatt og oppleve et helt annet Milano. La oss by på mikrobryggerier, død og elefantører.
Milanos mange portaler
Det er vanskelig å unngå Alessandro Manzoni når du besøker Milano. Den kjente forfatteren ga ut mesterverket 'I promessi sposi' i 1825, eller 'Dei trulovade' som den heter i norsk utgave. Manzoni har blant annet gitt navn til gaten som tar deg forbi Armani-senteret og den overprisede kaffen på Emporio Armani Caffé på hjørnet. Følg Via Alessandro Manzoni til du er utenfor bymuren, retning Stazione Centrale.
OBS! Gaten skifter når du krysser Via Senato. Følg derfor Via Daniele Manin som går parallelt med den sjarmerende parken Giardini Pubblici Indro Montanelli til du passerer Piazza della Repubblica. Her svinger du til venstre på en av veiene som nærmest går parallelt mot Porta Nuovo.
Følg gjerne trikken som går oppover Viale Monte Santo. Trenger du et landemerke, så se opp i luften og du ser Uni Credit Tower, den høyeste bygningen i Italia med sine 231 meter (se bildet først i artikkelen)!

Ingen andre byer har så sjarmerende (og omfattende) trikkelinjer som Milano. Vi blir nostalgiske!
Her som i Via Alessandro Manzoni sjarmerer Milanos gamle trikker oss, og de fungerer fint som spennende fotoobjekter for turister flest. Blir du lei sofistikerte coctailbarer som Milano har så mange av, så vit at i Viale Monte Santo nr 12 finner du en ordentlig "brun" britisk pub. Navnet er The Friends Pub og det er fint lite der som minner om milanesisk stil og mote. The Friends pub ligger i Porta Nuova (nye portalen) som er navnet forretningsdistriktet i Milano.
Navnet Porta Nuova kommer fra en neoklassisk triumfbue med to doriske vakthus og som har aner fra begynnelsen av 1800-tallet. Dette området i Milano lå lenge brakk, men fremstår nå svært så dynamisk og moderne. Noen stilige forretningsbygg har skutt i været, i tillegg til at det er nok av restauranter og eksklusive hoteller til at du kan vurdere overnatting i dette området neste gang du er i Milano.
Øl og mer øl også i Milano!
Går du gjennom portalen og langs den større gaten Bastioni di Porta Nuova vil du kanskje finne ølstua Carlsberg Øl. Her er det matservering til tre på natten samtidig som det er et vannhull fotballsupportere besøker for å se kamper. Er det store kamper, dvs. kamper som involverer AC Milan eller Inter Milan, og forutsatt at disse to milanolagene ligger i toppen av tabellen, så fylles de mange hundre plassene i Carlsberg Øl opp av lokale ungdommer i alle aldre. Hvis Milanolagene ikke gjør det bra, vil det være nok av ledig stoler på dette enorme utestedet.
Til tross for størrelsen har Carlsberg Øl masse sjarme som minner oss om ølstuer i Tyskland (eller Danmark kanskje?). For skams skyld skal vi tillegge at Carlsberg Øl har grei mat og drikke til rimelige priser, og for guttegjengen er dette absolutt sted å hvor man kan vurdere å starte kvelden, NB! åpner kl 1900.
Vi derimot later som vi er litt mer sofistikerte, og dropper Carlsberg Øl. Men vi går ikke langt, kun rundt hjørnet hvor den lille gaten Via Solferino strekker seg nedover mot sentrum. Vi utnevner den like gjerne til mat- og utelivsgata i denne delen av Milano, der den tar deg ned til kunstnerkvarteret Brera (og alle turistene).

Alltid liv og røre i Via Garibaldi i Milano
Vi går imidlertid kun 5 meter og inn dørene til Baladin. Denne helt spesielle baren åpnet i 2013. Konseptet bygger på en stor dose miljøbevissthet, og vi må innrømme at eiere og leverandørers ideer og filosofi fascinerer. Baladin involverer seg i tillegg til ølproduksjonen også for jordbruksproduksjon.
De dyrker med andre ord sine egne ingredienser. Det sørger for økologiske og kortreiste produkter. Dessuten baseres produksjonen på energi fra solceller. Gode og store hamburgere har de også.
Husk å se fotogalleri om Milano fra Reiseplaneten!
Husk bare at ølen hos Baladin uten problemer kan være sterkere enn 10 %. Da skal du ikke drikke mange 0,6 flasker før utflukten stopper her, for å si det sånn. Selv tok vi en flaske Rock'n Roll. Ja, den het faktisk det. Og det ville det fort blitt Rock'n Roll på ordentlig hvis vi hadde tatt en flaske eller to til.
Dropper du Baladin og i stedet følger Bastioni di Porta Nuova videre vestover så vil du snart komme til en annen triumfbue, Arco e caselli di Porta Garibaldi. Denne portalen ble passert ved den gamle hovedveien til Como, og bygget til minne om Keiser Frantz I av Østerrike.
I nærheten av Porta Garibaldi finnes også plenty med restauranter. I tillegg til Milanos nest største jernbanestasjon. Er du her på formiddagen så skal gå over Bastioni di Porta Nuova og ned Corso Garibaldi til du møter gaten Largo la Foppa. Gå inn den og så opp Via Alessandro Volta. Dette er nemlig gaten som tar deg til den lille forundringspakken Fancy toast Milano.

Glem healing og varme hender. Ta en brødskive hos Fancy Toast i Milano. Det gjør underverker for kroppen!
Fancytoast er et sted som serverer ekstremt kjernesunne "brødskiver" med organisk juice. Eller IPA øl hvis du heller vil ha det. Det knøttlille serveringsstedet medfører kanskje at du må stå å vente noen minutter på gaten. Men de futuristiske brødskivene du velger ut fra stedets bildemeny, og som du så får tilberedt på stedet, gjør at det er verdt å vente.
Her er det ikke noen halvdaffe halvfabrikatabaguetter som blir servert. Dette er brødskiver fylt med høyoktan av vitaminer, mineralstoffer, jern, sink og annet sunt som gir dine indre organer en spa-behandling som gir energi til å fortsette spaserturen.
Cimitero Municipale

En kirkegård kan også være en turistattraksjon. Cimitero Municipale er en slik. Husk bare å vise respekt og verdighet under besøket!
Fra Fancytoast tar vi strake veien opp til målet med turen, Cimitero Municipale. En av Milanos to hovedkirkegårder. Vi gjør ikke dette fordi vi er spesielt morbide. Italienske kirkegårder er nemlig storslåtte. Cimitero Municipale med sine 250 000 kvadratmeter er intet unntak. Det enorme hovedbygget ved inngangspartiet ble konstruert i perioden 1864-1866 og har gitt æresplassen til gravkammeret til Alessandro Manzini. Ja, nettopp han forfatteren vi startet dette reisebrevet med. Den massive hallen bygget i marmor (kalt Famedio) har en kuppel malt i en helt spesiell dypblå farge som raskt minner oss besøkende om himmelens nærhet.
Bygget er flere etasjer høyt og har en lang rekke kamre hvor prominente personer er gravlagt. Selve kirkegården byr på en rekke storslåtte monumenter og mausuleer du bør få med deg.

Blåere blåfarge enn i taket på enorme Cimitero Municipale i Milano skal godt gjøres å finne
De sportsgale skal vite at i gravkammerets seksjon A, som befinner seg i første etasje, finner man blant annet gravplassene til noen av de mest kjente italiensk idrettsutøverne som kommer fra Milano, herunder Guiseppe Meazza. Det er fotballspilleren som har fått Milanos enorme fotballstadion oppkalt etter seg. Meazza var antagelig italias første superkjendis.
Meazza ble verdensmester i fotball to ganger, toppscorer for Inter flerfoldige ganger, og seriemester for Inter. Han hadde også en flott trenerkarriere både for Inter og landslaget. Guiseppe Meazza spilte også for byrivalen AC Milan (og Juventus og Atalanta), men det var i Inter han hadde størst suksess.
Milanos beste (største) Cotoletta alla Milanese
Fra Cimitero Municipale tar vi veien til Castello Sforzesco. Castello Sforzesco ble bygget på 1400-tallet av Francesco Sforza, eller "hertugen av Milano" som han sikkert hadde ønsket å bli titulert. Etter utvidelser de neste to hundre årene ble dette et av Europas største festningsbygg. I dag huser borgen en rekke museer i tillegg til at den er omgitt av storslåtte Parco Sempione.
La oss tillegge at Sforza var blant de aller mektigste familiene Europa har hatt gjennom alle tider, og at de i ettertid har blitt kalt for renessansens herskere i Italia. Ikke minst fikk de sin makt gjennom alliansebygging med Borgia-familien som hadde sitt tilholdssted i Valencia (Spania).
Vi beveger oss til hovedinngangen av Castello Sforzesco og tar derfra retning mot Teatro dal Verme med aner fra 1872. Nær sagt rundt hjørnet av dette teatret finner vi nest siste stopp på turen. Det er restauranten Rita & Antonio i Via Puccini Giacomo 2A. Puccini er som du sikkert vet den kjente italienske komponisten som står bak La bohéme og Tosca. Rita & Antonio er også kjente, selv om de ikke har noen gate oppkalt etter seg.

Bestill et elefantøre hos Rita & Antonio i Milano da vel!
Restauranten Rita & Antonio er kjent fordi de lager Milanos beste Cotoletta alla Milanese, (si for all del ikke Wienersnitzel). I alle fall lager de den største. På folkemunne kalles retten bare for "elefantøret", og det passer godt med hva vi blir servert. Størrelsen altså.
Vi blir dessuten sjarmert av å se at gjennomsnittsalderen blant de svært mange servitørene i restauranten ligger godt over pensjonsalderen. Alle pent kledd i sorte bukser og hvite skjorter. Dessuten er det betryggende å se at majoriteten av de besøkende er lokalbefolkningen.
Etter et langt og godt måltid, naturligvis inkludert desserten Tiramisu med påfølgende espresso (og en grappa) er det på tide å si takk for seg. Vi unner oss en drosje de 2,5 kilometerne til puben Nottingham Forest i Viale Piave og som går for å være en av verdens beste og mest spesielle puber. Våre antagelser om at vi ikke vil komme inn denne gangen heller, viste seg å holde stikk. Det var ikke fordi vi hadde drukket for mye. Det er bare det at det alltid står en lang kø av mennesker utenfor som vil inn på Nottingham Forest.
Trøsten får være at vi nå fikk et påskudd til å besøke Milano enda en gang. En gang må vel også vi slippe inn?
|
|
 Lik oss på Facebook og få alle våre nyheter først!
|
Bli aktiv deltaker!
Del din ferieopplevelse om et reisemål, gi tips om shopping, restauranter, attraksjoner og severdigheter.
Du kan også benytte muligheten til å stille spørsmål eller bare gi ros eller konstruktiv kritikk. På forhånd takk.
|