Beziers Bli kjent

Bli kjent i Beziers

• Print
• Email

Béziers, eller som man sier på katalansk; Besiers, er en by og kommune i Languedoc, i Frankrike (mot Middelhavet). Kommunen er administrativt senter (sous-préfecture) i departementet Hérault, og har en befolkning på omtrent 70 000.

"Beziers Fonseranes 2" by Fagairolles 34 - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

Nærmeste storby er Montpellier, ca 68 kilometer unna. Befolkningen kalles Biterrois. Byen Béziers ligger ved elven Orb, rundt 10 km fra Middelhavet. I Béziers krysser Canal du Midi elven Orb i en akvadukt som kalles pont-canal ('kanalbroen').

Beziers er et dypdykk i fransk og katelansk historie. Byen har etter sigende sin opprinnelse fra år 6500 f.Kr. Dagens bosetting tilskrives grekerne og et omtrentlig tidspunkt ca 600 år f.Kr.  500 år senere ble Beziers okkupert av Romerne.  Byen ble bekreftet som romersk koloni i år 36 f.Kr., og var med det et viktig knutepunkt for reisende mellom Roma og Madrid. Ellers er Beziers historie tett knyttet til Korsfarerne, på godt og mye ondt. I 1209 ble nemlig byen brent av korsfarere ledet av Simon de Montfort og mer enn 20.000 menneskeliv skal ha gått tapt i kampene.

Beziers-området er et kjent vindistrikt i Frankrike. Og med sin nærhet til Spania er regionen også et sted hvor tyrefekting er en vanlig aktivitet. Beziers har den kjente elven Orb i vest, mens boulevarden Allées Paul Riquet fungerer som en østlig grenselinje for sentrum.  Vit at sørenden av boulevarden fremviser en rekke store herregårder. For denne byen var en gang rik og mektig.  Noe som også bekreftes hvis du tar turen til byens store katedral sørvest i byen.

Canal du Midi i Beziers

Beziers store sønn vil nok mange hevde er Pierre-Paul Riquet. Han ble født i Beziers i 1609 og er mannen som tegnet og anla Canal du Midi [se bildet først i artikkelen]. Kanalen sørget for tilgang til både Atlanterhavet og Middelhavet, og sikret med det byen handelsmuligheter. 

Kanalen sørget for rikdom og makt til Beziers.  Økonomisk toppet det seg på 1800-tallet hvor byens industri og vindyrking var på sitt mektigste.