Nå var tiden moden for å forlate Bangkok og jeg kom meg ut av senga allerede i 0630-tida og fikk meg frokost før jeg sjekket ut og tok taxi til Hualamphong, hovedjernbanestasjonen i Bangkok. Sjåføren tilbød seg å kjøre meg dit for bare 200 bath, jeg ba ham sette på taksameteret som endte på 70 bath (11 kr).
Toget til Hua Hin skulle gå 0745, og var temmelig fullt på 2.klasse, heldigvis hadde jeg ordnet meg billett et par dager i forveien. Prisen på 305 bath/50 kr var det ingenting å si på for en 3,5 timers togtur med varm mat og kald drikke inkludert i prisen!
Hua Hin - et ferieparadis?
Hua Hin har vært et kjent feriested for thailenderne siden 1926, da kong Rama VI fikk opprettet sitt sommerpalass her, selvsagt med egen golfbane. For å gjøre kongens reise enda enklere, ble det anlagt jernbane direkte fra Bangkok til Hua Hin, som den gang var en liten fiskelandsby. Palasset, med det oversatte navnet Langt Fra Bekymringene-palasset, brukes fortsatt til tider av kongefamilien.
På slutten av 80-tallet skjedde det uunngåelige, nemlig at de store vestlige hotellkjedene som Marriott, Melia, Sofitel, Hilton og Hyatt rykket inn i Hua Hin, og man finner både Burger King og Starbucks i sentrum, i tillegg til svenske, tyske og danske restauranter.
De av oss som synes at dagen ikke er den samme uten, får kjøpt gårdagens VG og Dagbladet til den nette sum av 27 kr flere steder i byen. I et par livlige sentrumsgater ligger barene tett i tett, og de fleste stenger ikke før sistemann bestemmer seg for å rave hjem. Til tross for dette, er likevel Hua Hin en forholdsvis stille og fredelig liten by sammenlignet med de mest turistifiserte strendene på Ko Samui, og spesielt Pattaya og Phuket, hvor til og med et norsk utdrikningslag rett av danskebåten ville følt seg fullstendig overkjørt.
Dag 4 - 7 i Thailand
Hester og stranden i Hua Hin hører sammen!
Etter å ha ruslet fra jernbanestasjonen i Hua Hin, (som forøvrig er en arkitektonisk attraksjon i seg selv, selvsagt også spesialbygd for kongen), og til Hua Hin Grand Hotel & Plaza , mitt hjem for de neste tre dagene, fikk jeg sjekket inn på rom 1111, med flott utsikt over kysten. Her kunne jeg også se rett ned i det store utendørs svømmebassenget i 3.etasje. Rommet var stort og romslig, med air condition, minibar, tv, safe og telefon, og i tilslutning til hotellet fantes alt av fasiliteter. Hver kveld ble det også arrangert marked på parkeringsplassen rett utenfor, inkludert masse forskjellige matboder.
Deretter var det på tide å ta byen og ikke minst stranda i nærmere øyesyn. Jeg fikk høre at byen har fått nytt kloakkrenseanlegg som skal holde strendene fine og rene, men det hadde dessverre ikke hindret turistene i å slenge fra seg søppel og sneiper i den tro at noen skulle komme og rydde opp etter dem. Og det vil nok også skje med en gang høysesongen nærmer seg, i begynnelsen av november er det fortsatt regnsesong, noe som fører til at vannet er mer grumsete enn i resten av året.
For øvrig var hovedstranden rundt to kilometer lang, med flere store rullesteiner som bryter bølgene her og der. Overalt finnes det strandstoler og parasoller til leie for en billig penge, spesielt hvis man bestiller mat og drikke. Nok av selgere passerer også og tilbyr solbriller, solkrem, rastafletter, armbånd, drikkevarer, sjømat, tatoveringer, hengekøyer eller tepper, men uten å være så insisterende påtrengende som i mange andre land. I Thailand klarer de aller fleste å akseptere et høflig Nei.
Apropos det; høflighet og smil er alfa og omega om du skal prøve å klage eller forklare noe du ikke er fornøyd med. Legg merke til at thaiene alltid smiler og aldri hever stemmen, og har liten respekt for folk som hisser seg opp og blir sinte. Det å aldri miste ansikt er veldig viktig for en thai. Det kan kanskje virke frustrerende for oss europeere til tider, men det hadde vært en fredeligere verden om alle hadde hatt samme tankegang!
Nasjonalparken Khao Sam Roi Yod
For å kunne komme meg lettere frem, leide jeg en lett motorsykkel til 35 kr dagen, og neste dag kjørte jeg de 40 kilometerne sørover til nasjonalparken Khao Sam Roi Yod. Ingen fare, utenfor Bangkok kjører de fleste thailendere forsiktig og pent! Ved parkkontoret kunne jeg leie en guide for 100 bath, som viste vei til de imponerende grottene et par kilometer unna. Han snakket ikke mye engelsk, men det var det heller ikke særlig behov for.
Etter å ha først ha nådd den første grotta ved hjelp av en lang og sleip stige, kunne man nå flere tilsluttende små grotter ved å krabbe igjennom trange passasjer, omgitt av stalagmitter og glitrende steinformasjoner. Etterpå gikk vi nok et par kilometer til neste grotte, denne var bestående av et eneste digert katedralaktig hulrom i fjellet.
Mens jeg småfebrilsk klasket med hånda mot myggene som hadde festmåltid i nakken min, kom jeg grøssende på historien jeg nettopp hadde lest om Thailands kong Rama IV. Han var en ivrig astronom, og i 1868 hadde han kalkulert ut at det beste stedet å overvære den kommende solformørkelsen på, var i nettopp dette naturområdet som på den tiden var ubebodd og vanskelig tilgjengelig. Kongen, flere av sønnene hans og hele hoffet ankom i båter, mens en stor ekspedisjon med soldater, hester og elefanter tok landeveien fra Bangkok. Plassen han til slutt valgte å slå leir på var ifølge historien nær en sump, og myggene hadde vært plagsomme under hele oppholdet.
Selv om turen ble en suksess og utsikten til formørkelsen hadde vært perfekt, var følgene tragiske; både kongen og en av prinsene pådro seg malaria, og kongen døde like etter at de var tilbake i Bangkok.
Myggspray, øl og nye eventyr i Thailand
I dag er det liten fare for å lide samme skjebne som Rama IV, men jeg kan definitivt anbefale å ta med myggspray eller å smøre seg godt inn med insektsolje før man begir seg ut i nasjonalparken!
En halvtime unna er det også et flott utsiktspunkt, så hvis man har energi til å begi seg i kast med noen kraftige oppoverbakker i solsteken, belønnes man med panoramautsikt over havet og halve parken inkludert sumpområdene. Det finnes enda høyere punkter i parken, men med 32C og solsteik var jeg allerede gjennomvåt før lunsj, og løp mot nærmeste bod da jeg kom tilbake til sivilisasjonen, hvor jeg gladelig betalte overpris for en Singha øl jeg hadde styrtet ned halsen før selgeren rakk å gi meg vekslepengene.
I morgen går turen til Chumpon og Hat Thung Wua Laen.
